Utrops ferske meningsmåling viser et solid flertall for det såkalte ”rød-grønne” regjeringsalternativet. Av de til sammen 260 spurte på landsbasis sier et klart flertall at de vil stemme på Ap og SV.
Andelen usikre er ganske stor, hele 32 % gav uttrykk for at de ikke visste hvem de vil stemme på til høstens valg eller at de ikke kom til å stemme. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av mai måned, hvor folk med minoritetsbakgrunn ble tilfeldig trukket ut til å svare på spørsmål via telefon. Respondentene var stemmeberettigede ikke-vestlige innvandrere, det vil si respondenten selv eller en av foreldre som er født i utlandet. Fordi dette ikke er en større måling må vi regne med en feilmargin på 1-2 %, men likevel er indikasjonene og valgtendensene klare.
Regjeringspartiene ligger kraftig dårlig an skal vi tro målingen. Knapt 11% velgere klarte trekløveret H, KrF og Venstre å få til sammen, noe som ikke engang er halvparten av hva SV alene fikk. Høyre får størst oppslutning av partiene på borgerlig side med kun 5 % stemmer, mens FrP fortsetter å ikke imponere, tross Carl I. Hagens siste sjarmoffensiv i mediene mot innvandrere. Kun seks av de spurte vurderte det som aktuelt å stemme på partiet. De velgere som gav uttrykk for usikkerhet og/eller ikke interessert i å stemme var 18 % i aldersgruppen 18 til 35, og resten oppover.
Her var det 53 % som til sammen uttrykte ønske å stemme enten på Ap eller SV, noe som gir et kraftig overtak til ”rød-grønn” alliansen i denne målingen, altså rundt 50 % av de spurte.
Velgere som stemmer på SV og Ap har altså bodd kortere tid i enn de som stemmer på partier på høyresiden. Et stort flertall føler seg mer enn godt nok integrert. En viktig forskjell er at minoritetspolitikere lokker i større grad velgere fra denne gruppen.
80 til 90 % på tvers av partigrensene oppgav finanspolitiske saker som skatt og økonomi, arbeidsliv og velferd/pensjon som viktige grunner til å stemme på sine respektive partier.
Ap-velgerne
Et ganske viktig spørsmål som gikk til samtlige spurte i miniundersøkelsen var ”om hvor mye minoritetspolitikere hadde å si for valg av parti”. Blant Ap-velgerne ser det ikke ut til at minoritetspolitikere som grunn alene trekker stemmer til partiet. Kun 20 % av Ap-velgerne svarte ”minoritetspolitikere betydde mye for partivalg.”
I spørsmålet om integrering var det nesten suverent flertall for de som svarte på de positive verdiene (”veldig godt” eller ”godt”). Kun 11 respondenter svarte på ”middels” og ingen svarte at de ikke følte seg integrerte. I denne gruppen svarte også kun tre respondenter ”godt” på spørsmålet om hvorvidt sin egen kultur går sammen med norsk kultur, resten svarte ”middels”.
8 % av Ap-velgerne oppgav innvandringspolitikk som ”litt” eller ”intet betydningsfullt” for valg av parti, resten svarte at innvandringspolitikk betydde mye.
Analysen av tallene viser også en grei aldersspredning og gjennomsnittlig botid i Norge på rundt 10-11 år. 36 % av Ap-velgerne var fra 35 og oppover, mens i restgruppen var snittalderen mellom 25-34 år. Ap, som ofte er blitt sett på som et ”forgubbet” parti, ser ut til å tiltrekke seg mange stemmer fra yngre voksne i innvandrere og kanskje må dette stempelet vurderes på nytt.
SV-velgerne
Hos SV-velgerne er det et klart flertall av yngre og førstegangsvelgere. I denne gruppen var kun 7 % over 35 år, resten var eldre. Når de samme velgerne (i samtlige aldersgrupper) fikk spørsmålet om viktigheten av minoritetspolitikere, var det nokså jevnt. 29 svarte ”betyr mye”, 5 svarte ”vet ikke” og 39 svarte i skalaverdiene ”betyr lite eller ingenting”.
SV-velgerne er de på venstresiden som har minst botid i Norge, 7-10 år i gjennomsnitt, noe som kan ha sammenheng med at det er snakk om en yngre målgruppe. Her er det imidlertid viktig å nevne at aldersgruppen 24-35 også ligger i samme snittid for botid. I integreringsspørsmålet svarte 31 % på skalaverdien ”middels”, mens 66 % svarte enten ”veldig godt” eller ”godt integrert”.
14 av de som svarte “middels” eller “ikke integrert” mener at innvandring var en viktig sak for valg av parti, 6 svarte at de ikke visste eller at innvandringssaken var ”litt” eller “ikke betydningsfull”. Hos ”godt” eller “veldig godt integrert”- gruppen var det et overlegent antall på 40 som svarte at innvandringssaken var av stor betydning for partivalget.
Rød-grønne velgere er opptatt av finanspolitiske saker som arbeidsliv, skatt/økonomi og velferd/pensjon.
Borgerlige velgere
Samtlige tre storpartiene på høyresiden klarte ikke å få mer enn knapt 8-10 % av stemmen.
I integreringsspørsmålet svarte de aller fleste at de var godt integrert, og kun fire respondenter svarte ”middels” og ingen svarte på ”ikke integrert”.
Hos de potensielle borgerlige velgere fantes det en klar trend: her hadde kun 16 % svart på skalaverdien ”betyr mye”, to svarte ”vet ikke” og resten svarte ”betyr litt” eller ”betyr ingenting”.
Grunnlag for valg av parti gav ganske like svar i ”høyresiden”. Noe overraskende var det likevel å se at flere KrF-velgere oppga innvandring som en større grunn til å stemme på partiet enn hva som var tilfelle hos Høyres velgere og Frp`erne.
Kultur var større grunn for partivalg blant FrP og KrF-vennlige enn hos Høyre velgere. Utenrikspolitikk var det delte meninger om, av samtlige 30 respondenter fra høyresiden svarte 18 på at partiets syn i utenrikspolitikk som ”viktig”, mens 12 svarte ”betyr litt” eller “ingenting”
Minoritetsvelgerne på borgerlig side er like sterkt opptatt av finans og økonomi som av innvandrings- og integreringspolitikk. De har bodd lenge i Norge (flere respondenter uttalte at de var født og oppvokst her), faktisk 15-20 år i gjennomsnitt og hører inn under kategorien av andregenerasjonsinnvandrere som føler seg mer enn godt integrerte i det norske samfunnet.
I undersøkelsespanelet: Hebe Veronica Sabha, Natalia Anderssen, Kjetil Hegna og Claudio Castello.
UNDERSAK
– Innvandrere er opptatt av sosial rettferdighet
Ap-lederen Jens Stoltenberg mener partiets politikk passer etniske minoriteter i Norge.
– Ap har tradisjonelt stått sterkt hos minoritetene, noe vi er glade for. Vi merker at sosial rettferdighet og likhet er noe som opptar innvandrere i sterk grad, sier Stoltenberg. Han er fornøyd med tallene.
– Vårt parti har stått for en politikk som står innvandrere nær og som gagner denne gruppen. Våre sosialdemokratiske verdier som toleranse og sosial rettferd ser ut til å samstemme med hva folk i minoritetsmiljøene ser på som god politikk. I den siste tiden har vi også vært veldig opptatt med å bekjempe den siste tids utvikling med vekst av sosiale underklasser på bakgrunn av etnisitet.
Stoltenberg bekrefter at sofaen først og fremst er Aps hovedfiende, når vi forteller om den store andelen innvandrere som er usikre eller som ikke skal stemme.
– Her er det viktig å kunne mobilisere. Kan vi overtale folk til å stemme på et flertallsalternativ, så er mye gjort. Han understreker også at det er viktig at folk leter etter det partiet som passer best, selv om man ikke skulle være enig i alt det partiet skulle foreta seg.
UNDERSAK
Halvorsen fornøyd med oppslutningen
SV-lederen Kristin Halvorsen mener partiet kan vinne stort på å mobilisere minoritetsmiljøene.
Halvorsen var rimelig fornøyd med tallene Utrop presenterte henne fra miniundersøkelsen. Hun hevder likevel at det er en veldig stor utfordring å få minoritetene til å stemme.
– Jeg merker at veldig mange i innvandrermiljøene ser at vi har en konstant sammenheng mellom utenriks- og innenrikspolitiske saker, hvor vi fører en klar opposisjonslinje som tiltrekker seg velgere fra denne gruppen. Spesielt tenker jeg på utenrikspolitiske saker som Irak-krigen og innenrikspolitiske saker som morsmålsundervisning.
Når hun ble konfrontert med tallene fra spørsmålet om hvorfor mange potensielle SV-velgere ikke så på innslaget av minoritetspolitikere som viktig for valg av partiet, svarer hun: – I dagens Norge har vi flere minoriteter. En minoritetspolitiker fra f. eks Chile representerer ikke pakistanere, og omvendt. Vi som majoritet må lære oss å se mangfoldet i minoritetene og se bak stereotypene.
UNDERSAK
Innvandrer-parti?
Av Hebe Veronica Sabha
Noen innvandrere har et sterkt ønske om å danne sitt eget politiske parti. Mario Humberto Neira, hallomann i det velkjente ”Radio Latin Amerika” i Oslo er en av de som står bak forslaget om å starte et eget politisk parti for innvandrere.
Her i Norge er han tillitsvalgt i LO og representerer medarbeidere på arbeidsplassen.
– Det er på tide at innvandrere danner sitt eget politisk parti i Norge, slik at innvandrere kan aktivt delta i den norske politikken, sier Mario Neira. I følge Neira skal partiet representere alle innvandrere, uansett bakgrunn, språk og religion.
– Entusiasmen for å organisere oss i et eget parti er stor. Vi føler at de fleste norske politiske partier prøver å absorbere oss ved å rekruttere innvandrere i deres partier, noe som gjør at vi blir splittet og dermed ikke følger med på hva som skjer i den norske politikken, slår Neira fast.
For at Innvandringspartiet (IP) skal bli en realitet, er det nødvendig å definere deres retningslinjer og program, finne de riktige kanalene for å oppnå aksept og engasjement fra de andre utenlandske grupper og deres politiske organisasjoner. Håpet er å kunne delta ved kommunevalget i 2007 og eventuelt få bli representert i Oslo Byråd.
UNDERSAK
Hvilke saker avgjør valget?
Av Ali Hagi
12. september 2005 er det Stortingsvalg i Norge. Hvilke saker som vil prege valget er ennå for tidlig å si noe om. Partiene har hatt sine landsmøter og gitt signaler om deres valgkamp saker. Likevel gjenstår det mye strategiske avgjørelser. Hvis man ser tilbake til forrige stortingsvalg var det to store saker som preget valgkampen. Skatt og skole. Høyre og Sosialistiske venstre parti var de to partiene som profilerte på disse to sakene. Som kjent fikk de to partiene gode resultater i valget.
Ideologi
Hva som vil skje i 2005 er usikkert. Det avhenger selvfølgelig av flere faktorer. Særlig vil media spille en viktig rolle som vanlig. Likevel vil stortingsvalget 2005 dreie seg om hvordan partiene og partikandidatene spiller sine kort. Statsviteren Bernt Aardals analyse av stortingsvalget 2001 ga gode refleksjoner rundt hvordan norske velgere forholder seg til partiene og deres politikk. Det er særlig interessant om forholdet mellom sosialbakgrunn og stemmegivning. Er det slik at velgere stemmer ideologisk eller er de mer saksorienterte? Aardal konkluderer med at de ideologiske faktorene er viktige for velgernes forståelse av partiene. Samtidig har den vanlige høyre-venstre aksen fått konkurranse av andre konfliktlinjer. Med AP, SV og SP sine ønsker om å danne et alternativ til den sittende regjering står vi overfor et spennende og kanskje mer ideologisk valg enn på flere år?
Innvandringsdebatten
Aardal og co har ikke undersøkt spesielt hvordan personer med minoritetsbakgrunn stemmer. Utrop sin miniundersøkelse er i så tilfelle interessant. Her ser vi at den ”røde-grønne” alternativet er i siget. Det er naturligvis vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om denne gruppen. For det første snakker vi om en heterogen gruppe med ulike interesser og verdier. Samtidig er innvandring og solidaritet med fattige land er en viktig valgkamp sak. På dette punktet har alle innvandrere et mulig felles utgangspunkt, nemlig å stemme på de partier som argumentere for flerkulturelle verdier og toleranse. Her har Fremskrittspartiet skilt seg ut i forhold til de andre partiene for å tilfredsstille velgere som er skeptiske til innvandring.
Morgenbladets politiske skribent Aslak Bonde hadde i sin spalte en påstand om at det råder en viss konsensus i norske innvandringsdebatt. Han hevder at den norske innvandringsdebatten dreier seg mer om enkeltsaker og er begrenset i omfang i motsetning til resten av Europa. Valget i Storbritannia og diskusjonene som pågår Danmark og Nederland er hans eksempler. Hans sentrale tese er at det er stor enighet om integreringspolitikken på tvers av partiene, men det er litt uenighet om innvandringspolitikken selv om partiene er enige om at asylpolitikken bør ligge på EUs nivå.
Så hva vil prege valget uansett etniske bakgrunn? Igjen er Aardal et godt utgangspunkt. Hans seks dimensjoner gir pekepinn på de store spørsmålene. For det første er synet på innvandring og solidaritet viktig. For det andre bør man tenke på om det er offentlig styring og kontroll eller private markedsløsninger som er best egnet for drift av velferdsgodene. For det tredje bør en se sammenhengen mellom vekt på økonomiske vekst eller vern av natur og miljø. For det fjerde gjelder det å reflektere over maktforholdet mellom senter og periferi eller by og land. For det femte er moralske- religiøse og sekulære verdier sentrale skiller i spørsmålet om homofili og abort. Sist men ikke minst er globalisering og internasjonalisering versus nasjonal selvrådighet interessant i forhold til EU debatten.
Disse dimensjonene er selvfølgelig meget kompliserte og sammensatte. Den aktive velgeren bør dermed sette seg inn i hva partiene står for og ikke minst hvordan partiene fungere i det politiske landskapet. Det er likevel klart at EU og forholdet mellom offentlig versus private løsninger som vil stå sentralt hvis vi skal begi oss på gjetninger. Det er grunn til å tro at det siste vil være relevant for mange med innvandrerbakgrunn. Dimensjonen angår alle som har begrenset økonomi og som dessverre ikke kan kjøpe seg god helse eller sende barna på private skoler.
Utrops miniundersøkelse har også sett på viktigheten av å ha politikere med minoritetsbakgrunn. Respondentene svar om at dette ikke betyr mye for partivalget er interessant. Likevel er det pussig hvor få som er plassert på kampplassene til partiene til stortingsvalget. Det er lett å trekke paralleller til kvinnemobiliseringen i Norge. Forskere har vist her også at kvinnelige politikere ikke betyr meget for partivalg. Likevel skal en ikke undervurdere symbolikken og rollen som navn som Hanna Kvanmo, Gro Harlem Brundtland og nå Kristin Halvorsen spiller. Det er all grunn til å anta at flere politikere med minoritetsbakgrunn vil være ressurs i rikspolitikken og dermed for samfunnsutviklingen.
Valg fritt for
fremmedfrykt
Senter mot etnisk diskriminering har oppfordret alle aktive aktører i valgkampen om å forholde seg til rimelige og rettferdige spilleregler i valgkampen. Alle partiene unntatt FRP har godtatt og skrevet under på erklæringen ”Politikernes ansvar for en inkluderende valgkamp”. Det blir uansett spennende å følge med både formen på valget, men også hva som blir innholdet og de store sakene.
FAKTA
Innvandrere mener:
• AP og SV klart favoritt blant innvandrere (53 %)
• Kun 16 % av borgerlige velgere mener minoritetspolitikere betydde mye for deres valg av parti, mens 29 % på venstresiden mener det samme
• 80 til 90 % på tvers av partigrensene oppgav finanspolitiske saker som skatt og økonomi, arbeidsliv og velferd/pensjon som viktige grunner til å stemme på sine respektive partier
• Samtlige respondenter mener de er godt integrert i det norske samfunnet
• 36 % av Ap-velgerne var fra 35 år og oppover
• SV-velgerne er de på venstresiden som har minst botid i Norge, 7-10 år i gjennomsnitt
