Uttalelsen falt under Barne- og familiedepartementets avslutningskonferanse for gjennomføringen av regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. I slutten av mai var rundt 300 personer fra ulike institusjoner og organisasjoner fra hele landet, samlet for å høre om erfaringene fra det nedlagte OK-prosjektet, på SAS-hotellet i Oslo. Målet har vært å forebygge omskjæring av jenter, samt sikre omsorg til de som allerede er omskåret.
Sterke reaksjoner
Det er fem år siden kjønnslemlestelse av kvinner for alvor ble satt på dagsorden. Det skjedde som følge av TV2-programmet ”Rikets tilstand”, der somaliske Kadra ved hjelp av skjult mikrofon og kamera, avslørte at Imamer rådet henne til å gjennomføre omskjæring, til tross for at dette er forbudt ved lov i Norge. Avsløringen utløste et ras av reaksjoner. Senere samme år la regjeringen frem en handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Planen har i hovedsak vært gjennomført som et nasjonalt prosjekt, det såkalte OK-prosjektet, som ble avsluttet ved nyttår.
– Det verste som kan skje er at vi nå sier oss ferdige og setter oss ned. Foreløpig er det få kvinner som i sitt eget miljø tør å snakke høyt om at de ikke er omskåret, av frykt for å bli stigmatisert. Det er viktig å få dem til å tørre og si det, og på den måten vise andre at det har gått bra. Men endringer kommer innenfra. Man hører mest på dem som er som en selv. De det gjelder må få vite at de har makt og ansvar til å gjøre noe med det selv. Derfor er det viktig å ha personer fra miljøet med på laget. Vi er ennå bare i startfasen, sier Ragnhild Elise B. Johansen.
I løpet av prosjektperioden har flere enn 250 personer blitt skolert som gruppeledere. Både i 2003 og 2004 ble det dannet minst 26 samtalegrupper over hele landet. Hittil i år har seks nye grupper sett dagens lys.
Mindre brennbart
Barne- og familieminister, Laila Dåvøy, mener temaet ikke er like brennbart nå som for fem år siden.
– Kunnskapen om fysiske og psykiske virkninger av omskjæring har økt. I tillegg har en del opprinnelsesland gjennomført lover mot kjønnslemlestelse, sier KrF-statsråden.
Til tross for at OK-prosjektet er nedlagt, lover hun at kampen mot kjønnslemlestelse skal fortsette. Dåvøy sier at departementet vil trekke inn NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) i det videre arbeidet. I hver helseregion skal det dessuten være en kvinneklinikk, som blant annet skal ha fokus på omskjæring.
Mange reaksjoner
Mahvash Bahrami (48) fra Stavanger er en av rundt 250 personer som i regi av OK-prosjektet, har skaffet seg kompetanse til å holde informasjonskurs for flerkulturelle jenter.
– Jeg har ledet en gruppe bestående av 14 jenter fra mange forskjellige land. Alle var i begynnelsen av tenårene og gikk på ungdomsskole i Stavanger, forteller Bahrami, som til daglig arbeider som jordmor og helsesøster på Storhaug helsestasjon i oljebyen.
– Hvordan var det?
– Første kvelden var det mange reaksjoner. Jeg følte at jentene hadde et veldig behov for å snakke med en voksenperson, sier Bahrami, som kom til Norge fra Iran i 1985. I løpet av de 14 samlingene hun hadde med tenåringsjentene i Stavanger, viste hun pubertetsfilm og tok opp temaer som kropp, kvinnelige kjønnsorganer og abort.
– Alle kjente til og visste om omskjæring. Et par av jentene var også selv omskåret, sier helsearbeideren som også har vært borti kjønnslemlestede kvinner i sitt yrke som jordmor.
Skrev i helsekortet
– Tidligere spurte som regel gravide kvinner om hvorfor jeg skrev at de var omskåret i helsekortet deres. Nå er de i større grad klar over at det blir gjort fordi de behøver ekstra hjelp under fødselen, og stiller ikke spørsmålstegn ved det i samme grad som tidligere når de er til konsultasjon, forteller Bahrami, som arbeider for at kjønnslemlestelse skal få status som allmenn kunnskap på linje med kost og ernæring blant innvandrere.
Forsker ved NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning), Inger Lise Lien, mener mange av dem som reagerte negativt på ”Rikets tilstand” i 2000, har skiftet standpunkt, og sier de i dag takker Kadra.
Lien har evaluert OK-prosjektet. Evalueringen har foregått gjennom intervjuer med drøyt 40 somaliere, helsepersonell og barnevern i flere norske byer.
– Resultatene viser at innvandrere har fått mer kompetanse. Målgruppen er nådd, selv om man kunne nådd flere. Men barnevernet har en lang vei å gå, uttalte Lien fra konferansens talerstol.
Saynab Mohamud sto sammen med Kadra frem i ”Rikets tilstand” i 1999, og fortalte at omskjæring fremdeles ble utført på kvinner i Norge. Seks år senere angrer hun ingenting.
– Mange av venninnene mine ble sendt til Afrika og andre kontinent for å bli omskåret. Ingen gjorde noe for å forhindre det. Derfor var det helt nødvendig å stå frem på den måten vi gjorde, slik at hjelpeapparatet ble oppmerksomme på hva som forgikk, sa Saynab på konferansen. Hun føler ikke at det hadde vært like nødvendig å stå frem på samme måten i dag.
– Vi har mye mer kunnskap rundt temaet i dag enn vi hadde for fem år siden, sier hun.
UNDERSAK
Negative til kontroll av kjønnsorganer
Helsesøster og jordmor Mahvash Bahrami er negativ til forslaget om obligatorisk kontroll av barns kjønnsorganer. Hun får støtte fra flere.
– Foreldrene kan oppfatte det som krenkende at barna deres skal få kjønnsorganene sine undersøkt ved besøk på helsestasjonen. I mange kulturer er underlivet tabu. Og hva synes barna om dette her? spør Bahrami, som ser store etiske problemer med forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som Stortinget etter all sannsynlighet kommer til å vedta.
Prosjektleder for NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse), R. Elise B. Johansen, frykter folk skal bli redde for å komme til helsevesenet.
– Jeg tror vi kommer til å skremme bort en del folk. Forslaget burde vært grundigere utredet, mener hun.
UNDERSAK
Kritiserer OK-prosjektet
Flyktningkonsulent og medlem av SVs kvinneutvalg, Susan Rakhsh, retter hard kritikk mot OK-prosjektet. – De har ikke klart å rekruttere vanlige minoritetskvinner, sier hun.
Rakhsh er ikke enig med forsker Inger Lise Lien, som hevder innvandrere takker Kadra for at hun sto frem i ”Rikets tilstand”.
– Afrikanske miljøer lukket seg som følge av det programmet. Mange ble sinte og aggressive. De følte at æren deres ble krenket, sier Rakhsh, som mener Kadra ble et medieoffer.
Hun mener også at ledelsen i OK-prosjektet ikke har gjort nok for å nå ut til den vanlige kvinne.
– De fleste kvinnene som deltar på konferansen er fagfolk med bakgrunn fra helsesektoren. De har ikke skiftet mening som følge av OK-prosjektet, men vært negative til omskjæring hele tiden, sier Rakhsh til Utrop. Hun mener prosjektledelsen burde ha gått dypere inn i innvandrermiljøene for å finne folk.
På hvilken måte mener du man skulle ha gjort det?
– I stedet for å la statlige midler gå til prosjekter ledet av norske fagfolk, burde Barne- og familiedepartementet heller latt dem gå til etniske kvinneorganisasjoner. Det finnes både somaliske og kurdiske kvinneorganisasjoner, men disse får liten mulighet til å jobbe med prosjekter dersom de ikke blir tilført midler fra departementet, avslutter Susan Rakhsh.
