- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Høsten 2005 startet Oslo kommune opp et utviklingsprosjekt med ambulerende pedagoger. Målet var å gi ekstra språkstimulering for fire- og femåringer i Oslo som ikke hadde barnehageplass. Evalueringen viser at flesteparten av deltagerne har hatt stort utbytte av forsøket.
Flesteparten av 4–5-åringene i Oslo i dag har barnehageplass. Et mindretall går imidlertid ikke i barnehage, og blant disse er det barn med mangelfulle ferdigheter i norsk språk. Barna vil få et dårligere utgangspunkt enn andre barn når de begynner på skolen, og risikerer å bli hengende etter gjennom hele skolegangen. Til slutt vil de også være sårbare med tanke på framtidig integrering i arbeidslivet.
Positiv evaluering
Evalueringen viser at de barna som har deltatt i prosjektet har hatt språklig utbytte av tilbudet, og for mange familier har dette vært et godt tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon. Flesteparten som deltok i prosjektet går ikke i barnehage på grunn av økonomi eller geografisk avstand. Flere familier opplever også at det er for krevende å forholde seg til ”byråkratiet” rundt det å søke barnehageplass. Flere barn har imidlertid begynt i barnehage som følge av deltagelse i dette språkstimuleringstiltaket.
Frem til nå har bydelene Grorud, Grünerløkka, Stovner og Sagene fått lov til å være prøvekaniner. Ifølge rapporten fikk Stovner ”dispensasjon” hva gjaldt å avrunde hele prosjektet etter at bydelen fikk innvilget midler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til et annet forsøksprosjekt hvor de skulle involvere alle fire- og femåringer med gratis kjernetid.
Viktig tilbud for sårbar målgruppe
FAFO-forsker Heidi Gautun hevder overfor Utrop at en av hovedhensiktene har vært å få motivert foreldre til å søke barnehageplass. – Både når vi snakker om barnas sosialisering og språkkunnskaper, har prosjektet hatt stort betydning. Ved at de får kontakt med norske barn blir man sosialisert i det norske samfunn og bedrer samtidig sine egne muligheter når de skal begynne på skolen, sier hun bestemt.
Gautun virker fornøyd med kommunens planer for videre satsing for det som inntil nå i realiteten har vært en ”fast prøveordning”. – For 2008 har Oslo kommune gått inn for å bevilge midler til samtlige av bydelene. og der hvor man frem til nå har hatt gratis kjernetid vil man opprette et tilbud som går ut på å gi målgruppefamiliene 50 % gratis tid. Politikerne har etter mitt skjønn valgt å fokusere på behov og videreutviklingen av den nyopprettede kjernetidsordning, og hvorvidt den vil funke.
Ingen mirakelkur
Hun vil imidlertid også mane til fortsatt realisme. Faktorer som bl a opphold i foreldrenes hjemland, interne forhold i familien og hvorvidt høy dekning som finnes i nærområde vil fortsatt påvirke barnets situasjon. – Vi har fortsatt ikke 100 % barnehagedekning i byen. Samtidig vet vi at barnehage er særlig viktig for sårbare grupper, som minoritetene.
Vi har gjennom forskningen vår sett at enkelte grupper av barn fra enkelte miljøer fortsatt har en tendens til å falle ut. Særlig problematisk er frafallet blant barn som har hatt opphold i foreldrenes opprinnelsesland.
Vi har også sett at resultatene varierer sterkt fra bydel til bydel. I Grorud hadde man nær 90 %, nesten fulldekning, hos 4- og 5-åringer som ble undersøkt på helsestasjonene, mens tallene på Grünerløkka for samme målgruppe var langt lavere. Hun mener man også må ta barnas omgivelser med i betraktning: – Vi må tenke på familieforholdene sett under ett. En god del minoritetsbarn kommer fra hjem med kompliserte problemer. De kan sammenlignes med belastete etnisk norske familier, hvor ungene i lignende grad vil falle ut av barnehage- eller skoletilbudet.
Fortsatt kommunal satsing? Ja, takk!
Ved spørsmål fra Utrop om hvorvidt hun tror kommunen i like stor utstrekning vil fortsette med satsingen utover neste byråd sin mandatperiode, altså frem til 2011, sier Gautun det vil være vanskelig å spå.
– Hvorvidt behovet for målgruppen kommer til å fulldekkes, og den videre utbyggingen av barnehagene, vil ha mest å si. Forholdene vil nok variere, så egentlig er det ikke så lett å si noe bastant ”slik skal ting bli”, argumenterer hun.
Vi lyktes omsider i å få tak i ansvarlig byråd for kultur og utdanning, Torger Ødegaard, i det han var på vei til Berlin. Han mener det viktigste med nysatsingen i språkstimuleringstilbudet er at foreldre i tillegg til barn vil få tilbudet. – Vi har for perioden 2008-12 som hovedmålsetning å bruke 77 millioner til vedtatte stimuleringstiltak. Alle grupper som har behov for et slikt tilbud skal få det, og dette skal ikke kun gjelde åpne barnehager, men også helsestasjoner og bydelshus, forteller han.
Han legger til:
– Språk er og blir viktig. Uten en skikkelig innføring i norsk vil barn av minoritetsspråklig bakgrunn bli tapere når de kommer i en skolesituasjon.
Ødegaard sier til Utrop at midlene er øremerket, selv om det kan komme visse justeringer på kommunebudsjettet underveis. – Kommunen skal bruke 77 millioner, uansett. Alt annet blir teknisk snakk, avrunder Ødegaard kontant.
Fakta
– 4402 barn i Oslos kommunale barnehager har et annet morsmål enn norsk. 1675 av disse igjen har fått språkstimulering eller tospråklig assistanse. 31 av barna har vært omfattet av flyktningtilskuddet.
– Flesteparten av barna som har et annet morsmål enn norsk bor i bydelene Gamle Oslo (499), Stovner (497) og Grorud (493). Grünerløkka har flest under ordningen med flyktningtilskuddet (27). Ullern har færrest minoritetsbarn registrert, med beskjedne 32.
– 3777 av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i kommunale barnehager. 625 gikk i statlige og private. Flesteparten av de som gikk i statlige og private kom fra bydelen Gamle Oslo (145). 118 fra samme bydel igjen fikk tilbud om språksimulering.
– Gratis kjernetid (inntil 20 timer per uke) tilbys av 5 bydeler til skolestartere 2008. Tiltaket er et ledd i regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen
(tall: KOSTRA:SSB 2004 og Byrådsavdelingen for barn og utdanning)
