Ønsker kjærlighetskurs i hele landet

Å ta vare på parforholdet samtidig som man tilpasser seg en ny virkelighet, kan være en utfordring. Nå kan et forsker-godkjent samlivskurs med gode resultater fra Oslo bli landsdekkende.

Hensikten med kurset «Regnbueprosjektet» er blant annet å forebygge kommunikasjonsproblemer innad i den enkelte familie, samt styrke foreldrenes kompetanse og tro på egne omsorgsevner. I Oslo har kurset eksistert i flere år. Erfaringene er gode.
– Noen av deltagerne sier møtet med Norge kunne blitt veldig annerledes dersom de hadde fått tilbud om et slikt kurs da de kom hit, sier etiopiske Atnaf Berhanu Kebreab, som er familieterapeut ved Sentrum familiekontor i Oslo.

Foto: Henrik Kreilisheim

I sitt eget miljø
Ideen om å utdanne ressurspersoner fra minoritetsmiljøene til å holde kurs i sine egne menigheter og foreninger, fikk Berhanu Kebreab da hun oppdaget at mange par med minoritetsbakgrunn kom til megling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse, uten først å ha vært innom det familieforebyggende tilbudet. Etter litt frem og tilbake ble Regnbueprosjektet opprettet
I løpet av de fire årene prosjektet har eksistert har det blitt utdannet 47 gruppeledere. Av disse har 19 ledet familiekurs i egne miljøer for til sammen 650 foreldre. Flesteparten av de andre står på terskelen til å bli sertifisert.
Bare 7- 8 av dem som har tatt gruppelederkurs har ikke tatt kontakt etterpå. Atnaf Berhanu Kebreab sier det ikke har vært vanskelig å rekruttere gruppeledere. Flere av dem har fått jobb etter å ha tatt kurset.

Heftig rollespill
Til kurset er det laget et rollespill om likestilling. Det handler om en mann som synes kona skal være stille når det er mange til stede.
– Det blir alltid masse diskusjon i forbindelse med rollespillet. Kvinner kjenner seg igjen, mens mennene forsvarer seg med at de ikke kan forvente at de skal endre seg over natten, forteller familieterapeuten.
Holdningene til enkelte menn om at kvinner ikke skal si så mye når det er mange menn til stede, har ført til at det har blitt avholdt egne kurs for kvinner.
– De er veldig engasjerte i visser temaer. Minoritetskvinner er sterke og har ressurser til å hjeple barna sine med å lære. Etter hvert kan de også bli nyttige for samfunnet, sier Atnaf Berhanu Kebreab.

Nordmenns eksempel
– Blant etniske nordmenn går rundt halvparten av alle ekteskap i oppløsning. Burde ikke heller etnisk norske par gått på samlivskurs?
– Nordmenn er bedre stilt ved en skilsmisse fordi de som oftest har et større nettverk enn personer med minoritetsbakgrunn. Men en del kursdeltagere stiller spørsmål ved at personer som selv er skilt skal undervise om samliv. De vil gjerne ha forbilder, som for eksempel at kursholder er gift. En gang var det en skilt person som underviste, og vedkommende ble nesten kastet ut, forteller Berhanu Kebreab.

Forskere fant fornøyde deltagere
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har evaluert Regnbueprosjektet. I sluttrapporten deres fremgår det at gruppelederne i all hovedsak er strålende fornøyd med opplæringen de har fått, og at foreldre som har deltatt på familiekurs mener de har hatt stor nytte av det.
Det mest interessante i evalueringsrapporten er imidlertid at det foreslås at tilbudet blir innført over hele landet. Atnaf Berhanu Kebreab ser gjerne at det blir en del av introduksjonsprogrammet.
– De som kommer til Norge trenger mer kunnskap enn det som ligger i introduksjonsprogrammet i dag. Jeg vet at Barne- og likestillingsdepartementet har tro på at dette virker, sier hun.
Regnbueprosjektet har vært faglig forankret ved Sentrum familiekontor, mens det administrativt underligger Barne- ungdoms- og familieetaten region øst (Bufetat).

– Må videreføres
Dersom ikke Regnbueprosjektet gjøres landsdekkende, foreslår evalueringsrapporten at det videreføres på Østlandet.
Avdelingsdirektør Sverre Shetelig i Bufetat region øst sier erfaringene med Regnbueprosjektet er så gode at de må finne en måte å videreføre det på.
Han synes det hadde vært spennende å få til et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bygge prosjektet inn i introduksjonsprogrammet.
– Men det ansvaret ligger hos direktoratet, sier Shetelig.