Hund ble jobbreferanse

En tunisier som var aktuell for en kontorjobb fikk en lite relevant referanse med seg fra sitt tidligere arbeidssted. Sjefen hevdet tunisieren var livredd for hunder.

– Jeg ble sjokkert. Referansen var noe stort tull. Hvorfor snakket han om hunder? Dette gjaldt en kontorjobb og hadde ikke noe med hunder å gjøre, sier Naoufel som har bakgrunn fra Tunisia.

Han ønsker ikke å oppgi sitt fulle navn av frykt for represalier. Han vil heller ikke at Utrop skriver navnet på organisasjonen han var en del av, fordi den formidler økonomiske tilskudd til flerkulturelle organisasjoner.

Naoufel er svært skuffet over at en organisasjon med politiske sympatier på venstresiden, og som markedsfører seg som en flerkulturell møteplass på sine nettsider, kommer med usakelige referanser.
 
Tabbe
Det var en tabbe fra Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) som gjorde at Naoufel fikk kjennskap til hundereferansen. Etter å ha vært på jobbintervju hos KIM fikk tunisieren tilbake vitnemål og CV. Overraskelsen var stor da han oppdaget to post it-lapper festet til CV-en med påskriften ”livredd for hunder” og ”troende muslim”. Oppdagelsen gjorde at Naoufel tolket informasjonen som årsak til at KIMs umiddelbare begeistring for søknaden hans snudde seg til hva han oppfattet som en noe mer kjølig holdning under intervjuet.
 
Et eksempel
– Å, guri! Fikk han det? Nei og nei, det skulle han ikke ha fått, sier Hilde Roald i KIM da Utrop konfronterer henne med at Naoufel fikk referansene utlevert.

Roald sier hun noterte ned opplysningen om at Naoufel angivelig skulle være livredd for hunder simpelthen fordi hun ønsket å vise den til sekretariatet KIM,  som et eksempel på irrelevante opplysninger referanser kan gi.

– Jeg reagerte på den og synes den var dum. Jeg noterte den ned som eksempel på hva norske henger seg opp i.

Mer action
Hun avviser bestemt at referansen hadde noen innvirkning på KIMs vurdering av Naoufels søknad.

– Vi kunne tilby ham jobb i arkivet, men fikk inntrykk av at han ønsket et noe mer actionpreget arbeid, sier Roald.
– Hvordan reagerte du på at han var troende muslim?
– Det kan være en grei opplysning dersom det er snakk om en konservativ mann, siden vi ikke har noe eget bønnerom, og han måtte bedt inne på arkivet, svarer Roald.

Pitbull i arkivet 
OMOD-leder Akhenaton de Leon karakteriserer hundereferansen som utrolig.
– Jeg har hørt om muslimer som ikke får be i arbeidstiden, i motsetning til nordmenn som får lov å ta røykepauser. Men det du nevner her var nytt for meg, sier de Leon.
– Hva synes du om referansen?
– Dersom arkivet har pitbuller hadde jeg hatt forståelse for den, humrer han.

Ikke imponert
NHO-advokat Nina Melsom sier referanser skal være relevante for stillingen vedkommende har søkt.
– Men det finnes ingen lov som regulerer hva slags referanser en arbeidsgiver har lov til å gi. Mitt råd til nye arbeidsgivere er at de kun legger vekt på informasjon som er relevant for det aktuelle arbeidsforholdet, sier Melsom.
Hun er lite imponert over hundereferansen.
– Jeg skjønner ikke hvorfor referansen opplyste om dette. Det belyser neppe vedkommende som arbeidstager.

Vurderer flytting
Hendelsen har gått sterkt inn på Naoufel. I ettertid har han slitt med depresjon og søvnproblemer.
– Dette er en stor skandale som viser hvordan folk
forfølger oss. Vi blir bare mer og mer diskriminert, sier tunisieren som vurderer å flytte fra Norge som følge av episoden.