Protesterer mot ventemottak

0Shares

Mette Johansen mener det beste vil være å fjerne mottakene helt. Hun følte seg som en fyrbøter i helvete, som skuffet mer kull på bålet for å gjøre det ubehagelig for beboerne slik at de frivillig skulle returnere. Ventemottaket er et midlertidig botilbud for asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad i Norge.

Rammebetingelsene er at botilbudet skal være nøkternt, men forsvarlig. Johansen stiller spørsmål ved at det er plaststoler og stålrør i oppholdsrommene, fordi de måtte belage seg på hærverk og vold fra beboerne, forteller hun.

Profitt som motiv
Johansen setter fokus på mottaksbransjen som marked. Norges største driftsoperatør på mottak, Hero Norge AS driver ventemottaket på Fagerli. Selskapet eies delvis av det globale serviceselskapet ISS, som driver med renhold, eiendom, catering og kontorstøtte. Johansen beskriver mottaksverdenen som big business. Selvskapene kutter i tilbudet for å tjene mest mulig penger. Aktiviteter på mottaket skulle være data/internettopplæring, engelskundervisning og gründeropplæring, men slike aktiviteter kom aldri i gang på grunn av små økonomiske ressurser. Beboerne ble sittende uten konkrete oppgaver å fylle hverdagen med i stedet.

Beboerne på ventemottak er ulovlig i Norge, og omfattes derfor ikke av ordinære trygderettigheter. Johansen mener helsehjelp på ventemottakene er et problem da det kun skal ytes «nødvendig» helsehjelp. Det er en viss fare for at man ser bort fra sykdom for å slippe den økonomiske belastningen. Psykisk syke beboere fikk kun tilbud om Securitas-vakt fra UDI, noe hun sa blankt nei til.

Som Ap- politiker mener hun at innvandringspolitikken er i strid med partiets verdier. I møte med innvandringspolitisk talsmann Arild Stokkan-Grande (Ap), ble han overrasket over situasjonen som ble beskrevet fra Fagerli, og lovet å se videre på forslagene.

Bedre integrering og likeverd
Johansen mener at avskaffelse av eksisterende mottakssystem er den beste løsningen. Hun foreslår at pengestrømmen til mottaksbransjen heller bør gå direkte til vertskomunene, med fokus på å få tilført ny arbeidskraft og asylsøkere integrert i lokalmiljøet.

Johansen ønsker at alle asylsøkere skal få midlertidig arbeidstillatelse, fordi de fleste asylsøkere i realiteten er økonomiske flyktninger som kommer for å få arbeid og et bedre liv, samtidig som Norge trenger arbeidskraft.

Hun tror ikke familiegjenforening er like nødvendig, hvis asylsøkere og arbeidssøkere får mulighet til å jobbe og tjene penger. De sender ofte penger til familien i hjemlandet, og sikrer den økonomiske situasjonen til familien. Dessuten ønsker de fleste asylsøkere å returnere til hjemlandet sitt hvis det er mulig i fremtiden.

Inkluderende og solidarisk samfunn
Johansen mener at pengeoverføringer fra innvandrere til sine hjemland er viktig i bistandssammenheng, og at flere arbeidstillatelser vil øke norsk bistand. Hun sier at hele Europa strever med de samme integreringsproblemene som oss, og at endret politikk kan redusere fremmedfrykt og uheldige konsekvenser av økt innvandring.
Løsningen på økt tilstrømming av mennesker fra land utenfor Europa kan ikke være
ventemottak for tusenvis av mennesker, uttalige nye store asylmottak og årevis med saksbehandling.