- Norge og Kina blir innvandringsland - 04.09.2013
- Vanskelig å finne frivillige - 28.01.2009
- Dugnad – bare for etnisk norske? - 28.01.2009
Høyre er, ett år før stortingsvalget, fremdeles splittet i synet på om det er mulig å samarbeide med Frp i en koalisjonsregjering.
– Det foregår en ideologisk tautrekking om innvandringspolitikken mellom restriktive og liberale krefter i Høyre, sier forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Utrop.
Partiets leder Erna Solberg gikk tidligere i år ut i pressen – før lanseringen av Stoltenbergs 13 punkter – og foreslo innstramminger i asylpolitikken.
Omtrent samtidig foreslo Kristin Clemet, tidligere høyrestatsråd, nå leder for tenketanken Civita, omfattende liberalisering av innvandringspolitikken. Leder i Unge Høyre Henrik Asheim er uenig i de signalene høyreledelsen sender.
Konkurranse
Han sier til Utrop at han tror at stemmefiske kan være noe av forklaringen på at ledelsen i partiet nå har en enda tøffere retorikk i innvandringsspørsmål. Men en streng innvandringspolitikk rimer dårlig med en liberal grunnholdning, mener han.
– Høyres ledelse har allerede sagt seg villig til å gå inn i en koalisjon med Frp. Partiet er grunnleggende liberalt, og bør være det også i innvandringspolitikken, forklarer Unge Høyres leder.
Henrik Asheim, leder i Unge Høyre er kritisk til moderpartiets retorikk i innvandringssaker. FOTO: Unge Høyre
Det har likevel vist seg at det er en stor utfordring for partiets ledelse å formidle profilen på dette område til velgerne.
– Slik situasjonen er i dag kan det, i det minste for den jevne velger, virke som man beveger seg stadig mer i restriktiv retning. Men den endringen vi nå ser er først og fremst retorisk, hevder Henrik Asheim.
Tor Bjørklund, forsker ved Universitetet i Oslo, tror at noe av høyreledelsens motivasjon for å signalisere en strengere innvandringspolitikk i media kan være å konkurrere om velgere som står på vippen mellom Høyre og Frp.
Ulike tolkninger
Dan Ekelberg i Civita er ikke enig med forskerne og ungdomspolitikeren.
– Høyre har ingenting å tjene på å bli et ”Frp light”. Partiet vil heller ikke få noen flere stemmer med en slik strategi, sier han til Utrop. Partiet bør i stedet kommunisere enda tydeligere det som skiller partiet fra Frp, mener han. Mari Linløkken i Antirasistisk Senter mener at både regjeringen og Høyre misforstår når de går inn for å stramme inn asylpolitikken.
– Man ser ikke den potensielle ressursen asylsøkere og flyktninger utgjør for norsk arbeidsliv, sier hun. Linløkken mener regjeringen og Høyre bør fokusere på mulighetene, heller enn å krisemaksimere slik de gjør i dag.
– Det er en selvmotsigelse på ene siden å snakke om arbeidsmarkedets skrikende behov og på den annen side gjøre nåløyet enda trangere for en gruppe der mange har et reelt beskyttelsesbehov, sier hun. Henrik Asheim gir henne delvis rett:
– Generelt bør den norske debatten dreies vekk fra muligheter for enda mer restriktiv politikk til et fokus på konstruktive integreringstiltak.
