Sharia i Norge?

I Storbritannia har muslimske sharia-domstoler fått fullmakt til å avgjøre enkelte rettslige spørmål. Den nye ordningen er omstridt, og har også fått en viss oppmerksomhet i norsk presse. Er dette en løsning for Norge?

Utrops umiddelbare svar er nei. Men også denne saken har flere sider. I mange tilfeller kan det være en fordel å løse saker i så nært samarbeid med de involverte parter som mulig. De siste årene har konfliktrådene vist seg å fungere godt. I denne utgaven av Utrop får vi høre om muslimene i Minhaj ul-Quran sitt konfliktråd.

Mange vil likevel hevde at sharia ligger milevidt fra norsk tradisjon . Det er for så vidt riktig. Men ser vi på hele Europa er bildet mer sammensatt. Lenger tilbake i historien var deler av Spania muslimsk. Store deler av Sørøst-Europa var under tyrkisk styre. Så sent som i 1911 ble deler av islamsk rettslære akseptert i Østerrike, etter at det overveiende katolske riket hadde tatt makten i det muslimske Bosnia-Hercegovina i 1878. En stormufti hadde sete i Wien.

Men er sharia ønskelig i dagens Norge, som et fast supplement til vårt nåværende system? Det er slett ikke umulig at en del norske muslimer ville ha større tillit til en avgjørelse fattet på grunnlag av islamsk lære. Alt i alt ser imidlertid norske muslimer ut til å klare seg godt med det eksisterende systemet. Vi kjenner i dag ikke konsekvensene av å innføre to delvis parallelle systemer. For dem som er opptatt av at alle borgere skal føle tilhørighet til et samfunn tuftet på felles verdier, virker en slik løsning lite lovende.

Utrop hegner om demokratiske verdier og et pluralistisk samfunn. De rettighetene kvinner har opparbeidet seg i Norge mener vi er viktige å beholde for alle kvinner (og menn) uansett bakgrunn. Det er uklart om det ville vært mulig med et mer omfattende system basert på sharia. Det er heller ikke mulig å sette likhetstegn mellom pluralisme og multikulturalisme. Sistnevnte er noe av forklaringen på hvorfor Storbritannia har innført sharia enkelte steder. Bakgrunnen er det engelske indirekte kolonistyret som la vekt på at de lokale styresmaktene skulle styre etter eget system, men samtidig samarbeide med kolonimakten. Norge har ingen slik historie å se tilbake på. Utrop mener at større innslag av sharia er lite egnet i Norge, men hilser velkommen konstruktive forslag for å øke forståelsen mellom ulike rettstradisjoner.

Haider 2.0
Mange trodde den radikale høyrepopulismen skulle forsvinne fra Østerrike etter at Jörg Haiders frihetsparti FPÖ formelig kollapset i 2002. Partiet falt fra 26,9 til 10,2 prosent, og har senere falt enda lenger. Nå har imidlertid Haiders gamle parti, i dag ledet av den ustoppelige Heinz-Christian Strache, sammen med Haiders nyskapning fra 2005 Alliansen for Østerrikes fremtid (BZÖ) fått 29 prosent av stemmene.

Utrop er bekymret, men ikke overrasket, over utviklingen. Den store koalisjonen av sosialdemokrater og kristelig konservative har mislyktes i å ta tak i landets største utfordringer. Samtidig er populistpartienes et symptom på en tillitskrise som rammer hele Europa. Det er en uløst utfordring i politikken å styrke båndene mellom styrende og styrte. Resultatet er økt oppslutning om populistiske partier.