Foto: Norges Idrettsforbund
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
– Det største jeg har opplevd er å komme til Norge, sier Kashafali åpenhjertig i Åsanepodden.
Men av alle sine sportslige prestasjoner, er han klar på at OL-gullet henger øverst.
– Det er en maktdemonstrasjon fra en liten gutt fra Kongo som så vidt hadde mat på bordet til å bli universets raskeste mann.
Nå drømmer han om å ta reprise av norgesmesterskapet, europamesterskapet og ta OL-gull i Paralympics i Paris 2024. Utnevnt som årets para-utøver på Idrettsgallaen vet hva som kreves for å nå toppen.
– Det er dedikasjon å ofre venner og familie hver dag for å satse på drømmene mine.
Dramatisk bakgrunn
Til tross for dramatiske hendelser i barndommen, presiserer idrettsutøveren at han opplevde mye fint, takket være vennlige mennesker med varme og omsorg i lokalmiljøet.
Da han var 9 år førte et vulkanutbrudd til at flere flyktet til nabolandet Rwanda. Alt var borte da de kom tilbake.
– Framtiden så mørk ut.
Familien søkte hjelp hos Unicef og ble innlosjert i et stort telt. Kort tid etter brøt det ut borgerkrig. Det ble mange dramatiske inntrykk av kaoset som fulgte av krigsutbruddet.
– Folk falt som fluer. Der lå bestevennen og der lå bestefar. Jeg tråkket over og løp videre. Ventet på at jeg skulle være nestemann.
Etter mange uker på flukt kom familien i trygghet.
I Norge begynte han raskt med idrett.
Tap av syn
I 2017 ble det oppdaget at han har Stargardts, en sjelden netthinnesykdom som fører til gradvis tap av sentralsynet. Det ble en tung periode for Kashafali som innrømmer at han følte seg liten.
– Men det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.
