Foto: Victoria Åsne Kinsella
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har sendt inn høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om visitasjonssoner for våpenkontroll.
Forslaget skal gi politiet adgang til å opprette geografiske soner der personer og kjøretøy kan visiteres for å avdekke våpen. Målet er å forebygge alvorlig kriminalitet.
NIM skriver at slike tiltak kan være legitime i kriminalitetsbekjempelse, men understreker at visitasjon er et inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8.
Frykter diskriminerende praksis
NIM peker særlig på risikoen for diskriminering og etnisk profilering når politiet skal velge hvem som skal visiteres.
Institusjonen viser til erfaringer fra andre land, der visitasjon i praksis har rammet enkelte grupper langt hardere enn andre. I høringssvaret viser NIM blant annet til en rapport fra London, der personer med mørk hud var langt mer utsatt for å bli stanset enn hvite personer.
– Risikoen for diskriminerende praksis må derfor reduseres så langt det lar seg gjøre, skriver NIM i høringssvaret.
NIM mener dette også er en relevant risiko i Norge.
Ber om klare begrensninger
NIM støtter at det foreslås krav om at politiet må ha «grunn til å undersøke» om en person har våpen. Det skal altså ikke være nok at noen bare oppholder seg i en visitasjonssone.
Samtidig advarer NIM mot at reglene kan gli ut i praksis. Institusjonen mener visitasjonssoner ikke må brukes til å omgå de vanlige kravene til personransaking.
NIM ber også departementet vurdere kortere maksimal varighet for sonene. I lovforslaget kan en visitasjonssone vare i inntil to uker, med mulighet for forlengelse.
Barn kan bli særlig berørt
NIM peker på at barn har et særskilt vern etter barnekonvensjonen. Dersom mindreårige skal visiteres, må det skje så skånsomt som mulig og med hensyn til barnets sårbarhet.
Institusjonen mener departementet bør omtale dette tydeligere i en eventuell proposisjon.
Vil ha registrering og reell klagemulighet
NIM støtter forslaget om at både opprettelsen av visitasjonssoner og konkrete visitasjoner skal registreres og begrunnes. Slik dokumentasjon kan gjøre det mulig å kontrollere om politiet følger loven, og om enkelte grupper rammes uforholdsmessig.
NIM støtter også at det føres statistikk over hvem som visiteres, og at det vurderes om statistikken bør omfatte etnisitet. Samtidig understrekes det at slike data må behandles sikkert.
Institusjonen mener dessuten at klagemuligheten må være reell. NIM foreslår at klager bør behandles raskt.
Kan påvirke tilliten til politiet
Forslaget kan få særlig betydning for minoritetsungdom og andre grupper som allerede kan oppleve høyere grad av kontroll i møte med politiet.
Dersom visitasjonssoner innføres uten tydelige begrensninger, kontroll og åpenhet, kan det svekke tilliten mellom politiet og minoritetsmiljøer. NIMs høringssvar gjør derfor saken til et rettighetsspørsmål, ikke bare et kriminalpolitisk tiltak.
