Foto: Dag Ringdal
Regjeringen vurderer nye tiltak for å begrense såkalt uønsket sekundærflytting blant flyktninger. Bakgrunnen er blant annet bekymringer fra Sarpsborg og Fredrikstad, som over tid har bedt staten gripe inn fordi mange flyktninger flytter til kommunene etter først å ha blitt bosatt andre steder.
VG omtalte saken på nytt forrige uke. Fredrikstad kommune peker selv til VGs dekning og skriver at ordførerne i Fredrikstad og Sarpsborg lenge har bedt om nasjonale tiltak.
Sekundærflytting betyr at flyktninger flytter fra kommunen de først ble bosatt i, til en annen kommune. Ifølge regjeringen skjer dette særlig etter de fem første årene, når bosettingskommunen ikke lenger mottar integreringstilskudd fra staten.
Utreder to mulige forbud
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) varslet i juni at regjeringen vil utrede to alternativer: et forbud mot å flytte til enkelte områder i en gitt periode, eller et mer generelt forbud mot å flytte fra bosettingskommunen i en viss tid.
– Vi skal nå utrede to konkrete alternativer for å begrense den uønskede sekundærflyttingen, sier Stenseng.
Regjeringen begrunner arbeidet med at enkelte kommuner opplever stor belastning på velferdsbudsjettet og økte levekårsutfordringer når mange flyktninger flytter til de samme områdene uten arbeid eller bolig.
Samtidig understreker regjeringen at eventuelle tiltak må være i tråd med nasjonale og folkerettslige forpliktelser.
Kommunene ber om statlige grep
Fredrikstad kommune skriver at Fredrikstad og Sarpsborg får mange nye innbyggere med flyktningbakgrunn som først ble bosatt i andre kommuner. Kommunen viser til at ordførerne Arne Sekkelsten i Fredrikstad og Magnus Arnesen i Sarpsborg har hatt flere møter med regjeringen om saken.
I VGs sak trekkes det frem at kommunene opplever økonomisk press og utfordringer knyttet til integrering, skole, bolig og sosiale tjenester.
Forslaget reiser samtidig prinsipielle spørsmål om flyktningers bevegelsesfrihet, kommunenes ansvar og risikoen for at tiltakene kan virke stigmatiserende.
Fafo: Flytting kan også gi bedre liv
Fafo har tidligere undersøkt hvorfor flyktninger flytter etter bosetting. Ifølge forskningsmiljøet flytter mange av de samme grunnene som andre i Norge: arbeid, utdanning, familie, venner, kjæreste eller behov for bedre tjenester.
Fafo har også pekt på at flytting kan gi bedre livskvalitet for mange flyktninger, selv om enkelte kommuner opplever store lokale utfordringer.
Dermed står regjeringen overfor et vanskelig spørsmål: Hvordan hindre at noen kommuner får for stort press, uten å begrense flyktningers mulighet til arbeid, nettverk og familieliv?
