Flere mener 22. juli var et målrettet angrep på Ap og AUF

Stadig flere nordmenn mener 22. juli var et målrettet angrep på Arbeiderpartiet og AUF, viser en fersk undersøkelse omtalt av VG.

73 prosent svarer nå at terrorangrepene var rettet mot Ap og AUF. I 2022 svarte 60 prosent det samme. Samtidig har andelen som mener angrepet ikke var politisk, falt fra 12 til 5 prosent.

Terrorangrepene 22. juli 2011 kostet 77 mennesker livet. Åtte ble drept i regjeringskvartalet, mens 69 ble drept på Utøya, der AUF hadde sommerleir.

– Flere ser nå 22. juli både som et angrep på demokratiet og som et målrettet høyreekstremt angrep på Arbeiderpartiet og AUF.

En endret forståelse

I årene etter terroren ble 22. juli ofte omtalt som et angrep på demokratiet og det åpne Norge. De siste årene har overlevende, AUF, pårørende og forskere i større grad understreket at terroren også hadde et konkret politisk mål.

Forsker Anders Ravik Jupskås ved C-REX beskriver overfor VG utviklingen som en modningsprosess. Han mener fortellingen om angrepet på demokratiet og fortellingen om angrepet på Ap og AUF kan stå side om side.

Endringen skjer samtidig som 22. juli igjen diskuteres bredt i offentligheten, 15 år etter angrepene.

Også et angrep på mangfoldet

For minoritetsmiljøer er saken særlig relevant fordi terroren sprang ut av en høyreekstrem ideologi preget av muslimfiendtlighet, innvandringsmotstand og hat mot det flerkulturelle samfunnet.

Når flere nå anerkjenner det politiske motivet bak angrepene, kan det også åpne for en bredere samtale om rasisme, islamhat og minoritetsfiendtlighet i Norge.

Saken reiser spørsmål om hvordan 22. juli formidles til nye generasjoner, og om minoritetsperspektivet får nok plass i minnekulturen.