Forsker: Quisling-formue kan inneholde verdier fra ranet av norske jøder

VID-forsker Gyrid Gunnes mener formue med tilknytning til Vidkun og Maria Quisling kan romme en risiko for verdier fra ranet av norske jøder under andre verdenskrig. Uttalelsen kommer i en pågående debatt om Maria Quislings legat og Kirkens Bymisjons forvaltning av arven.

Førsteamanuensis Gyrid Gunnes ved VID vitenskapelige høgskole skriver i Vårt Land at formue som stammer fra Vidkun Quisling må vurderes i lys av nazistenes ran av norske jøder under krigen.

Bakgrunnen er debatten om Maria Quislings legat, som har vært forvaltet av Kirkens Bymisjon. Legatet skal ha bygget på verdier etter Maria Quisling, enken etter Vidkun Quisling.

Gunnes mener det ikke er nok å vise til at Vidkun Quislings eiendeler ble konfiskert etter krigen. Hun peker på at formuer og gjenstander med tilknytning til Quisling-navnet likevel kan ha en uklar proveniens.

«Enhver formue som stammer fra Quisling rommer en risiko.»

Knytter saken til ranet av norske jøder

Under den tyske okkupasjonen ble norske jøder fratatt eiendom, verdier, boliger og eiendeler. Mange ble deportert og drept i Auschwitz. Etter krigen har spørsmål om økonomisk oppgjør, tilbakeføring og dokumentasjon vært en viktig del av norsk minoritets- og Holocaust-historie.

Gunnes skriver at det derfor er relevant å spørre om verdier med tilknytning til Quisling kan ha forbindelse til gjenstander eller kapital fra ranet av norske jøder.

Hun omtaler ikke dette som bevist for alle verdiene i legatet, men som en risiko som bør tas alvorlig.

Kirkens Bymisjon har avvist kritikk

Debatten om Maria Quislings legat har pågått over tid. Kirkens Bymisjon har tidligere avvist Gunnes’ kritikk om at organisasjonen skal ha bidratt til å renvaske Quisling-navnet, og har kalt slike påstander grunnløse og alvorlige spekulasjoner.

Gunnes fastholder at saken handler om institusjonelt ansvar: Hvordan bør en diakonal og antirasistisk organisasjon forholde seg til penger med historisk og politisk belastet opprinnelse?

Aktualiserer minoritetshistorie

Saken reiser bredere spørsmål om hvordan norske institusjoner håndterer arv, donasjoner og kapital med mulig tilknytning til overgrep mot minoriteter.

For jødiske miljøer i Norge handler dette også om hvordan historien om økonomisk forfølgelse under Holocaust blir dokumentert, anerkjent og tatt på alvor i dag.