Studie: Grensekontroll kan prege migranters liv lenge etter at grensen er passert

Grensen slutter ikke nødvendigvis å påvirke migranter etter at de har kommet fram. En ny amerikansk studie viser hvordan økonomisk utrygghet, overvåking og begrenset bevegelsesfrihet kan forme trygghet, helse og hverdagsliv lenge etter selve migrasjonen.

Studien ble publisert 17. august i det fagfellevurderte tidsskriftet American Journal of Community Psychology. Forskergruppen er tilknyttet University of New Mexico og har undersøkt hvordan latinamerikanske migranter i USA opplever trygghet, usikkerhet og egen helse.

Forskerne intervjuet 30 personer hvor samtalene inngikk i et større forskningsprosjekt utviklet i samarbeid med lokalsamfunnet. Deltakerne fortalte om erfaringer før migrasjonen, under reisen og etter bosettingen i USA.

Grensen fortsetter inn i hverdagen

Forskerne argumenterer for at grensekontroll ikke bare bør forstås som det som skjer ved en geografisk grense.

I stedet beskriver de det de kaller «grensevold» som et system som kan påvirke migranters muligheter til å bevege seg, skaffe seg økonomisk trygghet og leve stabile hverdagsliv også etter at de har bosatt seg i USA.

Intervjuene viste blant annet hvordan strukturell utestengelse og økonomisk usikkerhet påvirket deltakernes vurdering av risiko og sårbarhet.

Forskerne fant også at utrygge nærmiljøer, sikkerhetstiltak, overvåking og begrensninger i bevegelsesfriheten kunne svekke opplevelsen av stabilitet og trygghet.

«Border violence [is] a transnational and temporal regime that governs mobility, produces precarity, and structures everyday life long after settlement.»

Forskerne mener dermed at konsekvensene av migrasjons- og grensepolitikk kan være til stede lenge etter at selve grensepasseringen er over.

Trygghet handler om mer enn fravær av vold

Studien undersøker også hvordan migrantene selv forsøker å skape trygghet.

Ifølge forskerne beskrev deltakerne både relasjonelle, symbolske og materielle strategier. Fellesskap og relasjoner til andre migranter kunne være viktige, samtidig som mennesker måtte tilpasse hverdagen til økonomisk usikkerhet og begrensninger i hvor trygt de opplevde at de kunne bevege seg.

Forskerne mener dette viser at migranters helse og livskvalitet ikke bare kan forstås gjennom individuelle valg eller helsevaner.

Juridiske, økonomiske og politiske forhold kan også bli en del av menneskers hverdag og påvirke følelsen av sikkerhet.

Ser migrasjon som en helhetlig prosess

Et viktig poeng i studien er at migrasjon ikke behandles som én enkelt hendelse.

Forskerne følger deltakernes fortellinger gjennom tre faser: før migrasjonen, selve migrasjonen og livet etter bosetting.

På den måten forsøker de å vise hvordan usikkerhet kan videreføres eller endre form over tid. En person kan ha forlatt selve grenseområdet, men fortsatt oppleve at kontroll, sosial posisjon og juridisk eller økonomisk sårbarhet påvirker hvilke valg som er mulige i hverdagen.

Forskerne beskriver derfor grensevold som noe som virker på flere nivåer – fra politiske og økonomiske strukturer til lokalsamfunn og enkeltmenneskers hverdagsliv.