Når velgerne i den østtyske delstaten Sachsen-Anhalt går til urnene 6. september, kan resultatet bli historisk.
På den ferskeste målingen, publisert 12. august av instituttet Polllytix, får Alternative für Deutschland (AfD) 43 prosent. CDU får 23 prosent. En INSA-måling publisert to dager tidligere ga AfD 42 prosent og CDU 22 prosent.
Rundt 1,69 millioner mennesker er stemmeberettigede.
Et resultat på nivå med målingene betyr ikke automatisk at AfD får flertall alene. Mandatfordelingen vil blant annet avhenge av hvor mange stemmer som går til partier som ikke kommer inn i delstatsparlamentet. Men AfD kan komme i nærheten av en situasjon der partiet får flertall av mandatene.
The Guardian beskriver derfor valget som et mulig gjennombrudd: For første gang kan AfD få mulighet til å kontrollere en tysk delstatsregjering uten å være avhengig av de etablerte partiene.
Klassifisert som høyreekstremt
Det som gjør situasjonen særlig politisk betent, er vurderingen til Sachsen-Anhalts eget forfatningsvern.
Siden november 2023 har myndigheten klassifisert AfDs delstatsorganisasjon som en «bekreftet høyreekstrem bestrebelse».
Forfatningsvernet begrunner klassifiseringen med at AfDs politiske agitasjon i delstaten retter seg mot grunnleggende prinsipper i den demokratiske forfatningsordenen, blant annet menneskeverdet og demokratiprinsippet.
Myndigheten mener også at AfDs politikk i Sachsen-Anhalt er sterkt påvirket av etnopluralisme – en ideologi der befolkningen forstås ut fra etnisk og kulturell tilhørighet, og der mest mulig etnisk homogene stater ses som et ideal.
I forfatningsvernets vurdering innebærer dette et syn på det tyske folket som er knyttet til avstamning. Dermed er ikke tysk statsborgerskap nødvendigvis tilstrekkelig for å bli betraktet som «ekte tysker» innenfor denne ideologiske forståelsen.
AfD bestrider myndighetenes karakteristikk av partiet.
«Remigrasjon» handler dermed ikke bare om migrasjonspolitikk. I Sachsen-Anhalt kan ideene bak begrepet bli koblet direkte til spørsmålet om hvem som får politisk makt.
Hva betyr «remigrasjon»?
Begrepet «remigrasjon» har de siste årene fått en stadig mer sentral plass i ytre høyre-miljøer i Europa.
Les også: «Remigrasjon» er den gamle beskjeden «dra tilbake» – gjort politisk stueren
Sachsen-Anhalts forfatningsvern beskriver begrepet, slik det brukes av den såkalte nye høyresiden, som nært knyttet til etnopluralistisk ideologi.
Ifølge myndigheten viser denne varianten av «remigrasjon» til masseutsendelse av mennesker som ut fra en etnisk og avstamningsbasert forståelse ikke regnes som tyske.
I sin ferske rapport for 2025 peker forfatningsvernet samtidig på at AfD Sachsen-Anhalt ikke alltid er entydig når partiet selv bruker begrepet.
Utad har partiet blant annet knyttet «remigrasjon» til å få tyske fagarbeidere til å vende hjem og til utsendelse av utlendinger uten lovlig opphold.
Men forfatningsvernet mener også at programmatiske krav fra AfD viser nærhet til en langt mer omfattende forståelse av «remigrasjon», knyttet til den østerrikske høyreekstreme aktivisten Martin Sellner. I denne modellen kan også tyske statsborgere med innvandrerbakgrunn bli omfattet.
Det er derfor avgjørende å skille mellom hva AfD konkret lover å gjennomføre dersom partiet får regjeringsmakt, og de bredere ideologiske forestillingene som finnes i miljøene rundt partiet.
Fra slagord til styringsmakt
Et sterkt valgresultat kan gjøre denne forskjellen langt mer enn teoretisk.
En delstatsregjering har betydelig innflytelse over blant annet skolepolitikk, politi, kultur, deler av offentlig administrasjon og en rekke regionale institusjoner.
The Guardian peker på at et AfD-styre kan få konsekvenser blant annet for utdanningspolitikk, offentlig forvaltning og støtte til tiltak partiet motsetter seg.
Dermed blir spørsmålet ikke bare hvorfor velgerne støtter AfD, men hva partiet faktisk vil gjøre med makten dersom det får den.
Det gjelder spesielt innvandrings- og integreringspolitikken, men også organisasjoner og institusjoner som arbeider med antirasisme, demokrati og minoriteters rettigheter.
«Brannmuren» under press
De etablerte tyske partiene har så langt opprettholdt den såkalte Brandmauer, eller «brannmuren», mot AfD. Prinsippet innebærer at partier som CDU ikke skal samarbeide med AfD om å danne regjering.
Men dersom AfD blir klart største parti – eller nærmer seg et eget parlamentarisk flertall – blir denne strategien satt under et helt annet press.
The Guardian viser til analyser som hevder at isoleringen av AfD også kan ha styrket partiets posisjon som protest- og outsiderparti.
Det er imidlertid en politisk analyse, ikke et dokumentert årsaksforhold. AfDs framgang kan ha en rekke forklaringer, og det kan ikke fastslås at brannmuren i seg selv har ført til økt oppslutning.
En europeisk test for «remigrasjon»
Valget i Sachsen-Anhalt får derfor betydning langt utenfor delstatens grenser.
«Remigrasjon» har beveget seg fra identitære og høyreradikale miljøer og stadig lenger inn i den parlamentariske debatten i flere europeiske land.
I Sachsen-Anhalt kan neste steg bli spørsmålet om hvordan slike ideer påvirkes når et parti med denne ideologiske forbindelsen ikke bare er i opposisjon, men får ansvar for å styre.
Valget 6. september kan dermed bli en test på hvor langt AfDs framgang kan gå – og på hva som skjer når en politisk bevegelse som delstatens egen sikkerhetstjeneste klassifiserer som høyreekstrem, nærmer seg kontroll over selve statsapparatet den ønsker å forandre.
