NRK Debatten 25. august tok opp hets, trusler og grensene for hva som er lovlige ytringer.
Bakgrunnen var blant annet hetsen AUF-leder Gaute Skjervø har vært utsatt for. I sendingen fortalte Skjervø om grove meldinger og ytringer rettet mot ham.
Programleder Steinar Suvatne åpnet programmet med å se inn i kamera og si:
– Jeg skulle ønske at noen satte en kule i panna di. Og forresten så vet jeg hvor du bor og jeg vet hvor du jobber, og jeg vet iallfall hvilken skole barna dine går på. Du – du bør ikke sove trygt i natt.
Deretter slo Suvatne fast:
– Alt det jeg sa nå, er lovlig.
Åpningsteksten var ikke en gjengivelse av en melding Skjervø hadde mottatt. Den var laget av Debatten-redaksjonen.
Ble ikke forelagt jurist
Redaksjonssjef Kyrre Nakkim har tidligere opplyst til Utrop at formuleringene var inspirert av kommentarfelt redaksjonen hadde gjennomgått.
– Redaksjonen laget åpningssetningene selv etter inspirasjon fra kommentarfelt vi har gjennomgått de siste dagene, sa Nakkim.
Utrop har nå spurt NRK hvordan redaksjonen kom fram til den kategoriske konklusjonen om at hele teksten var lovlig.
NRK svarer at redaksjonen under forberedelsene skaffet seg oversikt over hva som tidligere er blitt vurdert som lovlige og ulovlige ytringer.
– Åpningsmonologen ble utformet på bakgrunn av denne kunnskapen.
Redaksjonen var også i kontakt med flere jurister. Men NRK bekrefter at de konkrete formuleringene ikke ble forelagt en jurist før sending.
NRK sier samtidig at de burde ha tatt forbehold da vurderingen ble presentert.
– Vi ser at vi burde tydeliggjort bakgrunnen for den vurderingen og tatt forbehold som synliggjorde at dette ikke alltid er sort-hvitt.
– Mange gråsoner i jussen
Utrop spurte NRK om de fortsatt mener at hele teksten ville vært lovlig dersom tilsvarende formuleringer ble rettet direkte mot en bestemt person.
– Vi har ikke fått tilbakemeldinger om at dette er feil. Samtidig er det mange gråsoner i jussen, og vi ser at vi burde tatt et forbehold som tydeliggjorde at det var en sannsynlig vurdering sett i lys av tidligere saker. Hensikten var å illustrere hvor langt ytringsfrihetens grenser kan strekke seg.
NRK mener likevel ikke at det er grunnlag for å korrigere sendingen.
– Når vi gjør feil skal de rettes opp og opplyses om. I dette tilfellet kunne vi som sagt vært tydeligere på bakgrunnen for formuleringen, men vi mener sendingen totalt sett gir et riktig bilde av problemstillingen og får frem ulike perspektiver i debatten.
Jurister mener teksten kan være straffbar
Før NRK svarte på spørsmålene, hadde Utrop bedt to jurister vurdere den konkrete åpningsteksten. Vurderingene ble først publisert i en meningsytring i Utrop.
Advokat John Christian Elden mener helheten vil gjøre ytringen til en straffbar trussel dersom en tilsvarende ytring blir fremsatt direkte overfor mottakeren.
Han legger blant annet vekt på kombinasjonen av at mottakeren får beskjed om at vedkommende ikke bør føle seg trygg, samtidig som avsenderen viser til konkrete opplysninger om hvor personen bor, arbeider og hvor barna går på skole.
Etter Eldens vurdering vil det være vanskelig å komme bort fra at avsenderen må forstå at mottakeren kan oppfatte dette som en trussel om vold mot seg selv eller barna.
Elden mener også at en slik direkte henvendelse kan rammes av straffelovens bestemmelser om hensynsløs atferd eller krenkelse av privatlivets fred, selv dersom terskelen for en straffbar trussel ikke anses som nådd.
Også jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo vurderte teksten på forespørsel fra Utrop.
Han omtalte den som:
– Åpenbart straffbare ytringer.
NRKs juridiske ekspert vurderte ikke teksten
Jussprofessor Anine Kierulf deltok som juridisk ekspert i Debatten. I sendingen vurderte hun flere andre ytringer opp mot straffeloven.
NRKs svar til Utrop bekrefter at heller ikke hun fikk den konkrete åpningsteksten forelagt til juridisk vurdering.
Utrop har i etterkant bedt Kierulf om å vurdere teksten. Hun opplyser at hun på grunn av undervisningsforpliktelser ikke har anledning til å kommentere saken nå.
