Foto: Claudio Castello
- UDI stenger 1 050 mottaksplasser – flere kan forsvinne - 02.09.2026
- Ti år etter starten på masseundertrykkingen – nå øker presset - 01.09.2026
- Italia forlenger grensekontrollene mot Spania - 01.09.2026
Utlendingsdirektoratet (UDI) legger ned sju ordinære asylmottak med til sammen 1 050 plasser.
Alle de sju mottakene skal avslutte driften 31. desember 2026. Hvert mottak har kapasitet til 150 personer.
Det gjelder mottak i Kongsvinger, Hå, Ulstein, Stord, Vang, Nordreisa og Lyngdal.
UDI varsler samtidig at flere mottak kan bli lagt ned dersom antallet beboere fortsetter å falle.
Færre asylsøkere enn ventet
UDI opplyser at bakgrunnen for nedleggelsene er at færre mennesker har søkt asyl i Norge enn direktoratet hadde planlagt for.
Det er ikke først og fremst utviklingen blant ukrainere som forklarer forskjellen.
Ifølge UDI har omtrent så mange ukrainere kommet som prognosene la til grunn. Derimot har det kommet vesentlig færre ordinære asylsøkere fra andre land enn forventet.
Dette påvirker behovet for mottaksplasser ekstra mye fordi personer med ordinære asylsaker vanligvis bor vesentlig lenger i mottak enn ukrainere og andre som får kollektiv beskyttelse.
– Fortsetter denne trenden, vil det bli behov for å avvikle enda flere mottak innen kort tid, sier Heidi Bottolfs, direktør for mottak og retur i UDI.
9.100 personer bor i mottak
UDI har nå rundt 9.100 beboere fordelt på 106 mottak og avdelinger over hele landet.
Samtidig er den samlede kapasiteten på 14.311 plasser. Det betyr at flere tusen mottaksplasser står ledige.
UDI forventer at nedgangen i antall beboere vil fortsette gjennom første halvdel av 2027.
Direktoratet sier det ikke er økonomisk bærekraftig å opprettholde et stort antall tomme plasser.
Samtidig understreker UDI at mottakssystemet er en beredskap som må kunne bygges raskt både opp og ned når antallet asylsøkere endrer seg.
Disse mottakene forsvinner
De sju mottakene som skal stenges, ligger spredt over store deler av Norge.
Kongsvinger mottak drives av Sana Mottaksdrift, mens mottakene i Hå, Stord, Vang, Nordreisa og Lyngdal drives av Hero Norge. Mottaket i Ulstein drives av Link.
Alle har 150 plasser og siste driftsdag 31. desember.
UDI opplyser at mottakene allerede hadde driftskontrakter som skulle utløpe i løpet av 2027. Nedleggelsene innebærer dermed at avviklingen blir fremskyndet.
Hva skjer med dem som allerede bor der?
UDI oppgir ikke i kunngjøringen hvor mange av de 1.050 plassene som er belagt i dag.
Dermed er det heller ikke kjent hvor mange mennesker som faktisk må flytte som følge av nedleggelsene, eller hvor mange av dem som er barn.
For beboere som må flyttes til et annet mottak, kan en nedleggelse innebære enda et skifte av bosted og lokalmiljø.
For barn kan en flytting også bety bytte av skole eller barnehage og at etablerte vennskap og fritidsaktiviteter blir brutt opp.
Det gjør det relevant å få svar fra UDI på hvor mange som bor på hvert av de sju mottakene, hvor mange som er barn, og hvor beboerne skal flyttes når mottakene stenger.
Et annet spørsmål er hvor mange mottak de samme familiene allerede har bodd på.
I april forberedte UDI seg på større behov
Utviklingen kommer bare noen måneder etter at UDI gikk motsatt vei.
17. april kunngjorde direktoratet kontrakter for 24 ordinære asylmottak med til sammen 3.600 plasser.
Bakgrunnen var både at enkelte midlertidige løsninger skulle erstattes med ordinære mottak, og at prognosene tydet på at Norge kunne få behov for flere mottaksplasser. De nye avtalene skulle også gi UDI en større buffer dersom ankomstene økte.
Allerede i juli begynte kapasiteten å bli redusert igjen.
Da sa UDI opp 550 plasser fordelt på 22 mottak fordi færre mennesker enn forventet hadde kommet for å søke beskyttelse, samtidig som mange med oppholdstillatelse var blitt bosatt i kommunene.
Nå følger altså nedleggelsen av ytterligere 1.050 plasser.
Vanskelig å planlegge beredskapen
De raske endringene illustrerer hvor usikkert det er å planlegge kapasiteten i det norske mottakssystemet.
UDI må på den ene siden unngå å betale for et stort antall tomme plasser.
På den andre siden må Norge ha kapasitet til å ta imot mange mennesker på kort tid dersom krig, konflikt eller andre hendelser fører til en ny økning i asylankomstene.
Da UDI opprettet de 24 mottakene i april, understreket direktoratet selv at prognosene var usikre, og at ankomstene kunne bli både høyere og lavere enn beregnet.
Fire måneder senere viser utviklingen hvor raskt behovet kan endre seg.
For beboerne er spørsmålet samtidig mer konkret: Hvor mange må nå pakke sammen og flytte enda en gang?
