Tidligere Ap- og Sp-politiker Jan Bøhler vil sette en grense på 40 prosent for hvor stor andel av elevene ved en Oslo-skole som kan ha behov for forsterket opplæring i norsk. Først bør familier få tilbud om plass ved en annen skole, mener han. Hvis det ikke er nok, foreslår han loddtrekning om hvem som skal få tilbudet.
– Skulle man likevel ikke komme under 40 prosent, bør det løses ved en loddtrekning, skriver Bøhler på Facebook.
Viser til store forskjeller mellom skolene
Bøhler viser til tall som ifølge ham viser at antallet Oslo-skoler der over halvparten av elevene får forsterket norskopplæring, har økt fra 13 i 2020 til 21 i skoleåret 2025–2026. Han mener en jevnere fordeling vil gi flere elever et sterkere norskspråklig læringsmiljø.
Oslo kommunes statistikk viser at 13 966 grunnskoleelever hadde vedtak om forsterket opplæring i norsk i skoleåret 2025–2026. Det tilsvarer 21,6 prosent av elevene i de kommunale grunnskolene. Tallene for den enkelte skole i Bøhlers sammenligning er ikke kontrollert mot en samlet skoleoversikt i denne saken.
Et slikt vedtak er ikke det samme som at eleven «knapt kan norsk». Skolen skal kartlegge elevens ferdigheter og vurdere om eleven kan få utbytte av vanlig undervisning uten særskilt språkopplæring. Oslo kommune opplyser også at rundt 40 prosent av elevene har et annet førstespråk enn norsk; langt fra alle disse har vedtak om ekstra norskopplæring.
Italia har valgt en annen grense
Bøhlers utspill kommer samtidig som Italias regjering har vedtatt en 30-prosentgrense for bestemte elevgrupper i nye førsteklasser fra skoleåret 2027–2028. På barnetrinnet gjelder den elever uten italiensk statsborgerskap som enten er født utenfor Italia eller ikke har gått minst to år i italiensk barnehage. Grensen gjelder dermed ikke alle elever med innvandrerbakgrunn, og den bygger på andre kriterier enn Bøhlers forslag om behov for norskopplæring.
Også Fremskrittspartiet tar opp skolesegregering. På partiets nettsider heter det at «nye tiltak» må settes inn når norskspråklige elever blir en minoritet. Partiet beskriver ikke der en prosentgrense eller loddtrekning om skoleplass.
Hvem skal få gå på nærskolen?
Bøhlers forslag reiser et spørsmål den italienske modellen også setter på spissen: Hva skjer med barnas skolevei og tilhørighet dersom myndighetene styrer elevfordelingen for å endre språkmiljøet? Opplæringsloven gir elever rett til å gå på en skole i nærmiljøet. Kommunen skal legge særlig vekt på hvilken skole som ligger nærmest hjemmet når den tildeler skoleplass.
B
