Foto: LDO
Hets mot personer med minoritetsbakgrunn har den siste tiden igjen satt spørsmålet om konsekvensene for demokratisk deltakelse på dagsordenen.
SV-nestleder Marian Hussein har fortalt at belastningen fra hets og trusler har fått henne til å vurdere om hun skal fortsette som nestleder. Hun har også takket nei til debatter fordi belastningen har blitt for stor, noe Utrop nylig omtalte.
Også poeten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har gjennom flere år vært utsatt for rasistisk hets og trusler. Utrop har tidligere omtalt hvordan hetsen førte til at hun trakk seg tilbake fra offentligheten i en periode.
Nå vil Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) rette mer oppmerksomhet mot hva slike erfaringer faktisk gjør med mennesker.
– Veldig bekymringsfullt
24. september arrangerte LDO treffet «Å bli møtt med negative holdninger – betydningen av motstandskraft» på Melahuset i Oslo. Arrangementet inngår i serien «Oppreist», og samlet mennesker til samtale om stereotypier, fordommer, diskriminering og hets.
Fagdirektør Mariette Lobo i LDO mener utviklingen gir grunn til bekymring.
– Omfanget av hets og hat og hvordan det kommer til uttrykk er veldig bekymringsfullt. Det drar oss alle inn i en akselererende og farlig utvikling i retning av økt polarisering og både verbale og fysiske angrep på enkeltpersoner og grupper, sier Lobo til Utrop.
Hun mener samfunnet trenger større forståelse for hva gjentatte negative erfaringer kan gjøre med den som rammes.
– Det påvirker vår selvfølelse, helse og relasjoner og virker negativt inn på hvordan vi beveger oss i samfunnet.
Oppreist-treffene inngår ifølge Lobo i prosjektet «Likestillingssamtaler», som LDO lanserte i år og som er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet.
Ikke bare den enkelte hatefulle kommentaren
Ifølge Lobo handler belastningen heller ikke nødvendigvis om én alvorlig hendelse.
– Dette handler ikke bare om enkeltepisoder, men ofte om erfaringer med negative stereotypier og fordommer som over tid skaper belastninger.
LDO peker på at diskriminering, hets og hat kan påvirke både helse, livskvalitet og følelsen av tilhørighet. Samtidig kan fellesskap, støtte fra andre, stolthet over egen identitet og motstand mot diskriminering bidra til å bygge motstandskraft.
Det er nettopp denne kombinasjonen LDO ønsker å utforske gjennom Oppreist-treffene: både belastningen ved å bli møtt negativt og hva som kan hjelpe mennesker med å håndtere den.
Hva skjer når man alltid er i beredskap?
Psykologspesialistene Winnie Nyheim-Jomisko og Mehdi Farshbaf innledet treffet med en samtale om hvordan andres blikk og holdninger påvirker mennesker, og hva som kan bidra til motstandskraft. Deretter ble deltakerne invitert inn i refleksjon og dialog.
Samtalen tok blant annet opp hva som skjer når mennesker opplever at de må være i konstant beredskap fordi de ikke vet når eller hvordan de neste gang vil møte negative holdninger.
Et annet spørsmål var hva det gjør med mennesker når diskrimineringen er så subtil at den er vanskelig å forklare til andre.
– Hva gjør det med oss å ikke bli trodd? Hva er sammenhengen mellom det som foregår i samfunnet og det som skjer i oss som individer? spør Lobo.
Vil gi erfaringene anerkjennelse
Oppreist er ment som en arena der mennesker kan møte andre med lignende erfaringer, samtidig som de får mer kunnskap om hvordan stereotypier og fordommer kan påvirke reaksjoner og handlingsmønstre.
– Med disse treffene ønsker vi å gi mennesker som selv opplever dette en arena der de får en anerkjennelse for det de erfarer. Der kan de møte andre som har lignende erfaringer, sier Lobo.
Treffene er ikke bare rettet mot mennesker som selv har opplevd diskriminering. LDO inviterer også pårørende, frivillige og personer som arbeider profesjonelt med likestilling og diskriminering.
Ombudets mandat omfatter diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, religion, kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Lobo mener ombudets brede mandat gjør det mulig å samle mennesker med svært forskjellige erfaringer rundt samme bord.
– Med dette vil vi bidra til å motvirke hets, hat og diskriminering og skape arenaer der vi også kan samtale om kontroversielle og brennende spørsmål på en saklig måte, sier hun.
