Den sørafrikanske forskeren Nontembeko Bila presenterer tirsdag 22. september Ubuntu-filosofi som et mulig rammeverk for psykisk helsearbeid under et internasjonalt fagprogram på Kulturhuset Banken i Lillehammer.
Ubuntu bygger på tanken om at mennesket ikke kan forstås løsrevet fra andre. Familie, fellesskap, relasjoner og miljø får dermed en sentral plass når man forsøker å forstå både helse og problemer.
For Bila er dette mer enn en kulturell tradisjon. I sitt faglige arbeid argumenterer hun for at Ubuntu kan brukes når tjenester møter mennesker med psykiske helseutfordringer.
– Jeg er fordi andre er
I beskrivelser av Ubuntu brukes ofte tanken om at et menneskes identitet formes gjennom forholdet til andre. Bila viser blant annet til formuleringen:
«I am because of others» – «Jeg er fordi andre er».
Det står i kontrast til en forståelse der psykiske problemer først og fremst blir sett som noe som finnes inne i enkeltpersonen.
Ubuntu legger større vekt på hvordan familie, nærmiljø, fattigdom, sosial tilhørighet, tro og relasjoner påvirker menneskers psykiske helse.
Bila er tilknyttet University of Pretoria i Sør-Afrika og har forsket på psykisk helse, sosialt arbeid og hvordan kultur påvirker hvilke former for hjelp mennesker søker.
Kultur påvirker hvor folk søker hjelp
I en studie fra Limpopo-provinsen i Sør-Afrika intervjuet Bila og forskerkollega Charlene Carbonatto personer med psykiske helseproblemer og pårørende om hvordan de forsto sykdom og hvor de søkte hjelp.
Studien viste at kulturelle og religiøse forklaringer hadde stor betydning. Flere oppsøkte tradisjonelle eller religiøse behandlere før de søkte hjelp i det ordinære helsevesenet. Forskerne understreket derfor behovet for at helsepersonell forstår den kulturelle bakgrunnen til menneskene de møter.
Studien peker snarere på at tjenester kan få problemer dersom de ikke forstår hvordan pasienter selv tolker sykdom, familie, tro og hjelp.
Det spørsmålet er også relevant i Norge, der mennesker med svært forskjellig kulturell bakgrunn møter de samme helse- og behandlingstjenestene.
Innvandrere bruker psykisk helsevern mindre
Tidligere i september skrev Utrop at innvandrere i Norge rapporterer mer psykiske plager, samtidig som enkelte grupper bruker psykisk helsevern mindre enn resten av befolkningen.
En FHI-rapport som Utrop viste til, fant at flyktninger med kort botid hadde betydelig færre konsultasjoner i psykisk helsevern enn både personer i den øvrige befolkningen og flyktninger som hadde bodd lenger i Norge. Forskerne kunne ikke slå fast hvorfor, men pekte blant annet på språk, botid og mulige barrierer i tjenestene.
Også kulturelle forestillinger kan spille en rolle. I fjor fortalte Wolela Haile i Tverrkulturell Helseinfo til Utrop at psykisk helse fortsatt kan være tabubelagt i enkelte innvandrermiljøer, og at noen mangler ord for å beskrive blant annet depresjon og andre psykiske lidelser.
Et alternativ til individet i sentrum
Bilas innlegg er en del av et større program som stiller spørsmål ved etablerte måter å organisere psykisk helsearbeid på.
På samme arrangement deltar blant andre den tidligere FN-spesialrapportøren Dainius Pūras, psykologiprofessor Tor-Johan Ekeland og forfatter Robert Whitaker. Temaene spenner fra menneskerettigheter og diagnoser til medikamentfrie tilbud og lokalbasert psykisk helsearbeid.
Like etter Bilas innlegg skal Ha Pham Thi Thanh og Linh Bui Thi Thuy presentere erfaringer med psykisk helsehjelp bygget rundt lokalsamfunn i utsatte områder. Dagen etter står blant annet naturbaserte tiltak i Vietnam på programmet.
Felles for flere av innleggene er tanken om at psykisk helse ikke bare formes på et behandlingsrom, men også av menneskene og samfunnet rundt oss.
Ikke dokumentert som norsk behandlingsmodell
Programmet i Lillehammer dokumenterer ikke at Ubuntu er innført i norsk psykisk helsevern, og det presenterer heller ingen norske studier som viser at en Ubuntu-basert behandling gir bedre resultater enn andre tilbud.
Bilas forskning er i hovedsak knyttet til sørafrikanske forhold. En studie hun publiserte om sosialarbeidere i Tshwane viste blant annet at det tradisjonelle medisinske synet fortsatt sto sterkt i tjenestene som ble undersøkt der.
Spørsmålet i norsk sammenheng blir derfor ikke om en afrikansk filosofi uten videre kan flyttes inn i helsevesenet. Det handler snarere om hvorvidt tanken bak Ubuntu – at mennesket må forstås gjennom relasjoner og fellesskap – kan få reell plass når norske tjenester møter pasienter med ulike erfaringer og kulturelle referanser.
Arrangementet på Kulturhuset Banken i Lillehammer fortsetter 23. september og er gratis for publikum.
