Foto: Privat
- Linah Adnan ble tekno-gründer - 23.09.2026
- Søker personer som vil fortelle om rasisme - 23.09.2026
- Mira Craig blir hovedartist under Bergen Fashion Week - 22.09.2026
For mange vil én krevende universitetsutdanning være mer enn nok. Adnan valgte en helt annen vei.
I Jemen studerte hun ifølge familien tre ulike fagløp parallelt: medisin, psykologi og IT-ingeniørfag kombinert med bedriftsledelse.
Utdanningen skjedde i et samfunn der kvinners muligheter til utdanning, arbeid og økonomisk selvstendighet kan være begrenset av både sosiale normer, konflikt og andre strukturelle forhold.
– Historien begynte egentlig lenge før jeg startet på universitetet. Jeg var heldig som vokste opp i en familie der utdanning var en helt naturlig del av livet. Faren min studerte for eksempel både økonomi og jus, og hjemme hadde vi et stort bibliotek. Før internett gjorde kunnskap lett tilgjengelig, var disse bøkene vinduet mitt mot verden. Fra jeg var liten hadde jeg et verdifullt privilegium: Jeg kunne stille spørsmål, lese og alltid ha kunnskap rundt meg.
Ville studere flere fagfelt
Allerede på videregående visste hun at hun ikke ønsket å begrense seg til ett fagområde.
– Jeg var fascinert av medisin og mennesket, av psykologi og hvordan vi tenker og handler, og samtidig av teknologi og ingeniørfag. Rett etter videregående fortalte jeg faren min at jeg ønsket å studere alle tre fagområdene parallelt. Han var kanskje den beste personen jeg kunne komme til med en idé som for mange andre kunne virke urealistisk, nettopp fordi han selv hadde studert to forskjellige fag.
For å få dette til måtte hun begynne å planlegge tidlig.
– Hvilke fag jeg skulle studere, hvilke universiteter jeg skulle velge, hvor lang tid det tok å komme seg fra ett universitetsbygg til et annet, og hvordan timeplanene var lagt opp. Jeg studerte hjemme, i kantinen, mellom forelesninger og mens jeg var på farten. Noen dager gikk jeg rett ut av én forelesning og løp til et annet universitet for å rekke den neste.
En historie med nyanser
Som kvinne møtte Adnan særlige hindringer som kvinne i det jemenittiske utdanningssystemet.
– Jeg hørte ofte at kvinnens naturlige plass var i ekteskapet, hjemmet og med barna, og at uansett hvor mye en kvinne studerte, ville hun til slutt ende opp i den samme rollen. Jeg møtte også utfordringer i offentlige utdanningsinstitusjoner, ganske enkelt fordi situasjonen min var så uvanlig for dem. Samtidig møtte jeg noen av de beste lærerne og professorene en student kunne håpe på.
Hun husker spesielt en professor som oppdaget at Adnan studerte medisin og ingeniørfag i tillegg til psykologi.
– Han noe jeg aldri har glemt: Hvis du hadde fortalt meg fra begynnelsen hva du holdt på med, ville det minste vi kunne gjøre, vært å hjelpe deg.
Verdsettelse
– Opplevde du at kompetansen og erfaringen din ble forstått og verdsatt i Norge?
– Opplevelsen var sammensatt. Norge ga meg store akademiske muligheter, men det å komme hit med en så utradisjonell utdanningsbakgrunn lærte meg noe viktig: Det er forskjell på å ha kompetanse og å ha kompetanse som enkelt passer inn i systemets etablerte kategorier.
Adnan gikk gjennom vurderings- og godkjenningsprosesser som tok lang tid, blant annet prosesser knyttet til NOKUT, skriftlige og teoretiske prøver, intervjuer og akademiske vurderinger innen ulike fagområder.
– Samme spørsmål kom igjen og igjen: Hvordan kunne én person ha studert alle disse fagområdene parallelt? Derfor bestemte jeg meg for å gi et praktisk svar. I Norge gjorde jeg noe som lignet på det jeg tidligere hadde gjort i Jemen: Jeg begynte på to mastergrader parallelt: International Community Health ved Universitetet i Oslo og Energy, Environment and Society ved Universitetet i Stavanger, samtidig som jeg også hadde arbeid og andre ansvarsområder.
Nytt karrierevalg
– Hvordan gikk du fra medisin og ingeniørfag til å etablere et selskap innen miljøteknologi?
– Jeg opplevde at de ulike erfaringene mine etter hvert begynte å finne sin plass sammen. Bakgrunnen min innen medisin og helse gjorde meg mer opptatt av mennesket som faktisk skal påvirkes av et system, og av hvilke reelle behov dette mennesket har. Psykologien ga meg en dypere forståelse av menneskelig atferd – hvordan mennesker tar beslutninger, og hvorfor de aksepterer enkelte systemer, mens de motsetter seg andre. Ingeniørfag og informasjonsteknologi ga meg på sin side evnen til å omforme et problem til tydelige krav, og deretter til et design og et system som kan bygges, testes og videreutvikles.
Adnan etablerte et teknologiselskap i Norge, og begynte å utvikle systemer som kombinerer kunstig intelligens, automatisering og ingeniørfag for å løse konkrete utfordringer innen blant annet smart avfallshåndtering, logistikk, effektiv ressursbruk og reduksjon av utslipp.
– Jeg tror denne typen tverrfaglig tenkning vil bli stadig viktigere i fremtiden. De store utfordringene vi står overfor i dag – helse, miljø, energi, kunstig intelligens og byutvikling – følger ikke grensene vi mennesker har trukket mellom fagområder.
Inspirert av familien
Adnan ser tilbake på veien fra Jemen til å bli teknologigründer i Norge.
– Jeg er stolt over at jeg har bevart nysgjerrigheten min, og over at jeg har beholdt retten til ikke å måtte velge bare én versjon av meg selv for å bli forstått av andre. Jeg er også stolt over at jeg har levd opp til den troen foreldrene mine hadde på meg. Faren min sa alltid til meg at jeg var spesiell og at jeg var i stand til å gjøre uvanlige ting, mens moren min var en av dem som trodde aller sterkest på meg og var en konstant kilde til støtte og oppmuntring helt fra begynnelsen.
Senere i livet ble hennes mann en av de viktigste personene for at denne reisen kunne fortsette.
– Da jeg flyttet til Norge og begynte på en helt ny fase med studier, arbeid og et nytt liv, sto han ved siden av meg både i de store beslutningene og i hverdagen. Han trodde på ambisjonene mine, oppmuntret meg til å fortsette å studere og arbeide, og så aldri på ambisjonene mine som noe som konkurrerte med livet vårt sammen.
