– Du kan synge i hvilket som helst land

Fremtidens leder. Ung og aktiv Ernests Barons (21).
Foto: Katrina Svarca
Da foreldrene flyttet tilbake til Latvia, valgte Ernests (21) å fortsette å bo i Norge.
568Shares

«Hei, skal vi møtes ved fontene? Jeg har på meg oransje genser og en brun jakke» skriver Ernests i en tekstmelding før vi møtes. Genseren har han fått i gave fra mamma da hun var på besøk. Ernests tenker at han kanskje skulle si til mamma at hun må stoppe å kjøpe klær til han, likevel har han tatt genseren på i dag.

Ikke så enkelt valg

Da foreldrene bestemte seg for å flytte tilbake til Latvia, valgte Ernests Barons (21) å fortsette å bo i Norge. Det var ingen enkel avgjørelse for 16-åringen.

– Foreldrene mine bestemte seg for å dra tilbake til Latvia. Lillebror ble selvfølgelig med dem. Storesøstera mi visste at hun vil studere arkitektur her. Jeg var den eneste som var i tvil. Her hadde jeg vennene mine, men hvis jeg ble i Norge ville jeg miste muligheten til å bo sammen med familien min.

Det var i 2016. Valget falt på Norge og livet han hadde her. Han flyttet inn i en liten kjellerleilighet i Oslo sammen med storesøstera, og pendlet til videregående i Lillestrøm hver dag. Begge hadde lyst til å være selvstendige og Ernests tenkte at han måtte finne en jobb ved siden av skolen.

I 2017 fikk han muligheten til å være en del av stiftelsen The Human Aspekt som var i tidlig utviklingsfase. THA jobber for psykisk helse ved å intervjue mennesker om deres livs tøffeste utfordring, hvordan de overkom den og hva de har lært, og videreformidler det i videoformat. Han fikk oppdrag om å lage undertekster fra norsk til engelsk.

Nå er Ernests Head of Partnerships i stiftelsen, og den frivillige jobben hans har blitt til fulltidsjobb. Han er takknemlig for sjansen og at han har fått mulighet og ansvar som har hjulpet ham videre både i jobben og med valg av studieretning.

Du kan synge i hvilket som helst land

Da foreldrene sa i 2009 at familien skulle flytte til Norge, ble Ernests spent og tenkte at det ville bli et stort eventyr. Pappa kom først og et halvt år etter kom mamma med Ernests og søsknene hans. De flyttet til Aurskog.

På første skoledag kom flere av guttene fra klassen bort til ham og spurte: – Vil du spille fotball?

Da han kom til Norge, kunne han to norske ord. Det var “gulrot” og “trampoline”.

– Det er på en måte nok for et barn, sier han og ler.

Før han startet på norsk skole og kunne flytende norsk, begynte han å synge i guttekoret «Sølvguttene».

– En ting du kan gjøre i hvilket som helst land, er å synge, sier Ernests.

Han fikk også rollen som Serjoza, Anna Karenina’s sønn på Nationaltheatret. Å synge har alltid vært viktig for han, han var med i kor også i Latvia. (Å synge er stor del av latvisk kultur. Red.)

Mellom to kulturer

I februar 2020 (rett før pandemiens start) dannet Ernests sammen med andre aktive latviske ungdommer fra hele Europa ungdomsorganisasjonen – European Latvian Youth (Eiropas Jaunieši). Stiftelsen jobber med å representere ungdommers interessert, samt organisere ulike kultur, sports og sosiale arrangementer. Nå er de i gang med å planlegge arrangementer igjen.

– Store latviske diasporaer har sine egne stiftelser i land som USA og Australia. Vi tenkte at vi mangler en i Europa og valgte å danne en, sier Ernests.

I Norge spiller han i latvisk teater, synger tidvis i latvisk kor, og har danset latvisk folkedans.

– Norge er en patriotfabrikk pleier jeg å si, utdyper han.

Han nevner barnetoget på 17.mai og sier at han aldri hadde sett sånn feiring av nasjonaldagen før han kom til Norge, en hvor barna er så viktig del av den. Han mener det er viktig å inkludere barna for å lære dem patriotisme.

– Latvisk kultur har alltid vært viktig for meg, sier han.

Likevel mener han at det er viktig å respektere norsk kultur og språk, og synes at det er synd og egentlig litt respektløst at ikke alle gjør det.

Hvilke planer og ønsker har du for fremtiden? (for eksempel de neste 5 årene)

– Jeg har alltid vært en planlegger – 1,5,10 år i fremtiden. Men de siste årene har jeg innsett at livet vanligvis ikke blir som planlagt. Å ha noen langsiktige mål er likevel praktisk, og uten at jeg vet hvilken sti som faktisk kommer til å lede meg dit har jeg et sterkt ønske om å bidra til Latvia i fremtiden – det være fra Norge, Europa eller Latvia. Min plass i verden er nok å skape endring politisk, gjennom non-profits (slik som jeg gjør i dag gjennom The Human Aspect) eller ved å engasjere meg i et Latvisk parti en gang i fremtiden. Så får vi nå se hvordan også disse planene former seg til noe nytt, sier Ernests Barons.

Kjent som: Head of Partnerships i The Human Aspect, Vice President i Organization for European Latvian Youth

I fjor var han leder for The Young Ambassadors.

Studerer Bachelor of Management (lederutdanning) ved BI