Mislyktes med å nå alle gruppene med koronainformasjon

"CORONA CARTEL": Komiker Yousef Hadaoui fikk i oppgave å lage videoer for å spre informasjon om Corona på en morsom måte. Foto: Skjermdump fra video.
Staten har brukt millioner på å produsere koronainformasjon til innvandrerbefolkningen, men har mislyktes med å nå alle gruppene.
169Shares

“Under halvparten av innvandrere fra flere øst-europeiske land er registrert som vaksinerte”, kunne vi lese i NRK i november. Statsministeren Jonas Gahr Støre har tidligere sagt til Utrop at det er viktig å få ut vaksineinformasjon til arbeidsinnvandrere.

Tall fra Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at Staten har brukt millioner på å produsere informasjon om koronaviruset. I 2021 ble det tildelt 40 mill.kroner i tilskudd til formidling av myndighetenes informasjon om koronaviruset til innvandrerbefolkningen i kommunene. Selv om norske myndigheter og frivillige organisasjoner har arbeidet for å spre informasjon om koronapandemien og vaksine på ulike språk, viser rapport fra Folkehelseinstituttet, (FHI) at arbeidet ikke har oppnådd ønsket virkning. 

Flere tilbud

Det ble innført flere tilbud; blant annet samarbeider Helseetaten i Oslo Kommune og Rabita-moskeen med å tilby vaksinedialog og vaksinering på Rabita-moskeen. Et lignende samarbeid ble startet med Caritas hvor flerspråklig helsepersonell er til stede på Caritas ressurssenter slik at blant annet arbeidsinnvandrere fra ulike land skal få tilbud om informasjon og ha en dialog om vaksine på et språk de behersker godt.

– De som er skeptiske må møtes med respekt og god informasjon, og derfor er vi veldig positive til samarbeidet vi nå starter med Helseetaten, skriver Natasza Bogacz, prosjektkonsulent i Caritas, i en e-post til Utrop.

Krevende oppgave

Både norske myndigheter og sivilsamfunnet har lært mye om å nå ut til ulike grupper under pandemien. Vi har hatt et godt samarbeid med både nasjonale og lokale myndigheter. Samtidig er det en veldig sammensatt befolkning, og mange innvandrergrupper snakker lite norsk og benytter seg av andre informasjonskilder, skriver Bogacz. 

Situasjonen og behovet for informasjon er i stadig endring. Det er en krevende oppgave å sikre at alle grupper i befolkningen til en hver tid er godt informert.

Caritas mener at koronapandemien tydelig viser hvor viktig det er at flere grupper snakker bedre norsk.

– Det er særlig viktig å styrke norskopplæringstilbudet til arbeidsinnvandrere som i dag ofte har et svært begrenset tilbud. Slik vil vi også stå sterke i en eventuell fremtidig krise. Det er viktig at norske myndigheter prioriterer et språkløft for enkelte innvandrergrupper, skriver Bogacz.

– Det har vært krevende å nå ut til mange arbeidsinnvandrere om vaksinering, og vi opplever at enkelte for eksempel ønsker å vente, er redde for bivirkninger, eller har fått feilinformasjon fra sosiale medier. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet overfor denne gruppen med mål om at flere velger å vaksinere seg, skriver Bogacz.

Natasza Bogacz (til høyre) her avbildet sammen med Katarzyna Szlyk-Verde.
Foto : Emre Altayli

Få som etterregistrerer vaksinen

FHI presiserer at hvis noen har tatt vaksiner i andre land og ikke meldt fra til norske myndigheter, fanges dette ikke opp i statistikken.

– Det burde vært mer informasjon om viktigheten av å etterregistrere vaksine tatt i utlandet. Særlig i sommer var det mange som fortalte oss at de hadde tatt vaksine i hjemlandet. Siden etterregistrering ikke er obligatorisk, og ofte koster penger, er det lite insentiver til å gjøre det. Ikke alle fastlegekontorer tilbyr etterregistrering, og prisen for tilbudet varierer også kraftig, skriver Bogacz.

Videre opplyser Caritas at flere kommuner, blant annet Oslo, har nå bestemt seg for å tilby gratis etterregistrering av vaksine tatt i utlandet.

Humorvideoer om korona

Komiker Yousef Hadaoui, kjent fra NRK-programmet Svart humor, fikk i oppdrag fra IMDi om å lage humorvideoer for å nå ut til større deler av befolkningen. Ungdom med minoritetsbakgrunn sto i fokus. Oppdraget gikk ut på å fange oppmerksomheten til dem som FHI ikke treffer til vanlig.

Videoene som ble delt på Hadaouis Instagram- og Facebook-side påpekte blant annet at man skal gå med munnbind, holde avstand og ikke dele røyk med andre.

HUMOR: Yousef Hadaoui i en av humorvideoene om korona. Foto: Skjermdump fra video.

– Videoene skulle handle om korona, men de skulle først og fremst være humoristiske og fange oppmerksomhet. I slutten av videoen henviser vi til FHI, sier Hadaoui til Utrop.

Hadaoui vet ikke hvor mange som faktisk sjekket FHI sine retningslinjer etter å ha sett videoene, og sier at videoene ikke løser problemet med at ikke alle forstår informasjonen som ligger ute på FHI. Likevel har han fått gode tilbakemeldinger.

– Jeg har fått masse gode tilbakemeldinger fra unge folk. De sa at det var bra at den ene videoen blant annet påpekte at man skal holde avstand og ikke dele røyk med andre, sier Hadaoui til Utrop.

Lærdom til neste krise?

Medietilsynet hadde et arrangement den 3.november om “Hvordan var innvandrernes mediebruk under pandemien – og nådde media og myndigheter fram til dem med nødvendig informasjon?” der assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, lege og forfatter Wasim Zahid, kommentator og journalist Shazia Majid i VG, redaktør Gøril Huse i Klar Tale og business manager i Rambøll, Kristian Dyrkorn deltok.

– Vi i Helsedirektoratet har inntrykk av at det ikke er nok å oversette informasjon til ulike språk. Vi må gå inn i miljøer og utarbeide informasjonen sammen med de som snakker språket. Slik er vi sikret at den presenteres på en forståelig måte og at vi får mer muntlig formidling av informasjon, ikke bare skriftlig, sa Espen Rostrup Nakstad.

De drøftet kommunikasjonsmåter og språklige utfordringer, og hvordan folk tolker et budskap ulikt. For eksempel, det med “påbud” og “anbefaling”. Helsedirektoratet har opplevd at noen ønsker tydeligere signaler. I norsk kontekst betyr “en anbefaling av staten” at det er et pålegg, men det er ikke alle som tenker sånn i andre land.

En del av problematikken under pandemien er også at informasjonen endres ofte og kommer som en strøm fra flere sider.

– Jeg som er journalist og jobber daglig med kommunikasjon, slet med å forstå hvilke regler som gjaldt til en hver tid. Det var mye informasjon og den kom tett, sa Shazia Majid.

– Jeg tror at folk slet generelt, men det var helt krise for veldig mange innenfor innvandrerbefolkningen. Ikke for alle, selvfølgelig, men for foreldrene våre og veldig mange nye innvandrere, sa Majid.

FHI med rapport og analyse

6.desember har FHI publisert en ny rapport under navnet: “Hvorfor har deler av innvandrerbefolkningen vært mer utsatt for Covid-19-smitte og sykdom?”.

Enkelte innvandrergrupper og deres etterkommere har vært overrepresentert blant påviste smittetilfeller og sykehusinnleggelser under Covid-19-pandemien i Norge.

– Dette har bekymret oss, og vi har forsøkt å få mer kunnskap om hvorfor det har vært slik. I denne rapporten har vi analysert mulige årsaker til overrepresentasjonen og vurdert virkninger av ulike tiltak, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet og redaktør for rapporten.

Grunnen til at innvandrerbefolkningene har vært overrepresentert er sammensatt. Noen av de læringspunktene som Indseth påpeker som hovedpunkter er blant annet:

  • Kommunikasjon fra myndighetene må være enkel, tilpasset og målrettet. Dette innebærer både gjennom språktilpasninger og i valg av kanaler.
  • Svake norskferdigheter og svak tilknytning til norsk arbeids- og samfunnsliv gir sårbarhet i en pandemi. Offentlig sektor trenger mer kunnskap om de ulike innvandrerbefolkningene.  
  • Behov for mer kunnskap og bedre muligheter for å analysere helse og helsetjenestebruk i innvandrerbefolkningene.

Du kan lese hele rapporten på fhi.no her.