Som i julefeiring, er også lys sentralt i den jødiske feiringen av ḥanukka, skriver artikkelforfatteren.
Foto: KDVR
Jødene er flere ganger forsøkt assimilert ved å ødelegge jødiske tradisjoner, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. 
273Shares

Ḥanukkafeiringen er blitt populær og kjent langt utover de jødiske kretser de senere år. Ikke minst på grunn av den amerikanske praktiseringen og innflytelsen. Ḥanukka feires i åtte dager, og i år foregikk feiringen fra 28. november til 6. desember.  

Innflytelse fra julefeiringen

Jødene benytter en spesiell åttearmet lysestake, en anukkija, som strengt tatt har ni armer. Det niende lyset er et ekstralys som kalles shamash, ‘tjener’, og brukes til å tenne anukkalysene med. Man tenner ett lys den første kvelden, 2 den andre, 3 den tredje, osv. Den 8. kvelden tennes alle åtte lys. 

Ḥanukka er en familiefest, og feiringen foregår i familien. Ikke ute på gater og torg. Man setter lysestaken i vinduet. Det er tradisjon for å spise mat som er stekt eller bakt i olje; Latkes (potetpannekaker) og berlinerboller (sufganiot). Man spiller dreidel-spill (snurrebass med 4 sider) med barna, og man spiller om hasselnøtter eller chanukkagelt (sjokoladepenger). De seneste 40-50 år er det blitt vanlig med presanger til barna gjennom hele anukka. Dette er helt åpenbart på grunn av innflytelsen fra julefeiringene, og er ikke så rart siden anukka faller i desember, og lys er et sentralt innslag. 

Markeringer av jødisk overlevelse fra folkemord

På samme måte som purimfeiringen (rundt februar), er disse to høytidene ikke tora-pålagte. På purim leser vi Esters bok, som er en del av den jødiske bibelen (Tenach eller Tenak). Allikevel er det en religiøs forpliktelse for jøder å høre lesningen av Esters bok (Megilat Ester), og å tenne Ḥanukkalys i åtte dager. 

Jeg trekker frem purim her fordi begge høytidene er markeringer av jødisk overlevelse fra folkemord. Mens purim markerer overlevelse fra fysisk folkemord i Persia i det femte århundre fvt, markerer anukka overlevelse fra et religiøst, kulturelt folkemord i Judea i det andre århundre før vår tidsregning (fvt).

Urimelige krav til jødiske kvinner ga opprør

Bakteppet for anukka-feiringen er Alexander den Stores erobring av Midtøsten i andre halvdel av det fjerde århundre, inkludert Judea med Jerusalem. Fra starten på det andre århundret fvt. var det den greko-syriske kongen som regjerte over Judea. Han ønsket å assimilere jødene ved å komme jødiske tradisjoner til livs. Han innførte forbud mot, i hovedsak, tre jødiske praksiser; Toralesning/ Torastudier, feiring av nymånen (Rosh Hodesh) og Brit Mila (omskjæring av guttebarn). I og med at Rosh Hodesh-feiringen var forbudt var det umulig å vite når shabbat fant sted, eller andre helligdager. 

Den hellenistiske undertrykkelsen av jødene i Judea og Samaria gikk langt utover å forby de jødiske praksiser. De innførte blant annet et påbud de kalte ‘jus primae noctis’ på gresk, eller «Retten til den første natten». Jødiske jomfruer som skulle gifte seg måtte først ligge med den greske stattholderen. Dette førte til at de fleste ikke giftet seg offentlig. Da yppersteprestens datter skulle gifte seg var det imidlertid vanskelig å holde det skjult. At hun kvelden før bryllupet skulle ligge med stattholderen mener flere kilder var gnisten som satte i gang det jødiske opprøret i Judea. 

Jødisk begivenhet foreviget i Roma

Dette opprøret varte i tre år, fra 167 til 164 fvt. Opprøret ble ledet av ypperstepresten Matitjahus sønn Jehuda Makkabi, og de ble kalt Makkabeerne. Makkabeerne fikk stadig flere som sluttet seg til opprøret og de seiret til slutt. En annen forklaring på gnisten som satte i gang revolten er at grekerne vanhelliget tempelet i Jerusalem ved å sette inn en statue av den greske guden Zevs, og ofret griser på alteret. 

Etymologien til ordet anukka er det hebraiske anah (chanach) som betyr å innvie. Den mest populære fortellingen om anukkafeiringen er nettopp i forbindelse med gjeninnvielsen av Tempelet. Etter makkabeernes seier skulle Tempelet renses og gjeninnvies. Sentralt i Tempelet sto den syvarmede lysestaken av rent gull som Moses hadde laget 1100 år tidligere. Designet er detaljert beskrevet i 4. Mosebok kapittel 8. Et par hundre år etter Makkabeeropprøret var det den romerske keiser Titus som ødela og ranet Tempelet. Denne hendelsen er grafisk beskrevet på Titusbuen i Roma, som i dag er en av de mest besøkte turistattraksjonene. Den gjenkjennelige lysestaken (menoraen) er godt synlig. 

Omskjæring av guttebarn viktig i jødisk tradisjon

Menoraen skulle brenne kontinuerlig og det skulle benyttes kosher, eller ferskpresset olivenolje. Da Makkabeerne skulle gjeninnvie Tempelet fant de bare nok olje til én dag, og det ville ta syv dager å skaffe mer anvendbar olje. Den oljen som egentlig bare skulle kunne brenne i ett døgn, brant imidlertid i åtte døgn. Dette «oljemirakelet» er den populære forklaringen på hvorfor vi feirer anukka i åtte dager.

Fra starten på det andre århundret fvt. var det den greko-syriske kongen som regjerte over Judea. Han ønsket å komme jødisk liv til livs ved å assimilere jødene.

Mange mener også at det også var et mirakel at Makkabeerne lyktes med opprøret mot den tallmessig overlegne og profesjonelle greske hæren. Men enkelte som er mindre mirakelfokusert, som meg selv, søker andre forklaringer. 

I jødisk historie har vi ikke tradisjon for å feire militære seire. Det er kanskje derfor Makkabeerbøkene ikke er inkludert i den jødiske bibel. Ikke desto mindre er det grunn til å feire anukka fordi revoltens suksess bidro til å redde det jødiske folk fra kulturelt folkemord. 

Jøden som skrev den første Makkabeerboken i Judea ca 40 år etter opprøret, til den halve millionen jøder som bodde i Egypt, skrev at de måtte feire anukka. Han skrev ikke hvordan, bare at de måtte feire seieren og gjeninnvielsen av Tempelet. Det store spørsmålet er hvorfor åtte dager? Purim feirer vi jo bare én dag. Finnes det andre forklaringer enn oljemirakelet? Og mirakelet var jo bare syv dager. Den første dagen hadde man jo funnet olje for. Så hvorfor feiret man ikke i syv dager dersom det var for å minnes mirakelet?

En av kildene jeg støtte på er den jødiske filosofen Filo Alexandrinus, eller Philo Judaeus. Han bodde i Alexandria i Egypt og ble født år 25 fvt. Som tidligere nevnt, var én av de tre jødiske praksiser som grekerne forbød Brit Mila, omskjæring av jødiske guttebarn. Dette er en religiøs forpliktelse og et synlig tegn på pakten mellom gud og det jødiske folk. Dette er omtalt i Mos 1, 17. «Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt.» 

Etter tre år med krigføring kunne jødene i Judea igjen leve som jøder, og omskjære guttene sine – på den 8. dagen. Når man da finner det naturlig og riktig å innstifte en høytid for å markere kulturell overlevelse, hva er da mer naturlig enn å velge tallet åtte når man skal beslutte hvor mange dager festen skal vare? 

Hvor viktig Brit Mila er i jødisk tradisjon kan kanskje best beskrives med et sitat fra den jødisk-nederlandske filosofen Baruch Spinoza som levde i Amsterdam i det 17. århundre. Han sa noe slikt som at; – Jeg kan la meg overbevise om at dette ritualet alene vil kunne bevare det jødiske folk for evig tid. 

Forsøk på å utslette jødisk praksis

Slik som de greske okkupantene av Judea under Antiokus IV Epifanes forsøkte på kulturelt folkemord på jødene i det andre århundre før vanlig tidsregning, forsøkte Sovjetunionen det samme med omtrent de samme virkemidlene. Og Sovjetunionen lyktes også bare nesten. Sentralt for begge samfunnene var å få bukt med den jødiske praksisen med å omskjære guttene sine – Brit Mila. For meg er det derfor helt naturlig å kall anukka for Brit Mila-høytiden. På norsk ønsker man hverandre God Ḥanukka.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.