Forfattertrio: – Noe mer enn en skolebok

(Fra venstre) Shilan Ahmadian, Camilla Bruu Næsmo og Ingeborg Aspfors-Sveen.

Fortellinger om flukt er en viktig bok som forteller historien til ti barn som har flyktet fra krig, sult og katastrofer. De har forlatt alt de eier, og reist fra hjemmet sitt i håp om å komme til et sted der de kan leve uten frykt. Noen til fots, noen alene og noen med familien sin.

Nå sitter flyktningbarna i norske klasserom over hele landet, uten at klassekameratene deres vet hva de faktisk har vært gjennom, noe som igjen skaper utfordringer for integreringen. Målet med boken er å gi unge mennesker bak statistikken og nyhetsoverskriftene et ansikt, skriver Universitetsforlaget.

Tanken med boken er at den kan brukes i skoler for å jobbe med integrasjon og skape felles forståelse hva disse barna har faktisk vært gjennom. Boken gjør et sterkt inntrykk og kan også fint leses utenfor klasserommene.

– Etter vi var ferdige med boken forsto vi at den er noe mer enn en skolebok, sier forfatterne til Utrop.

De tre lærerne brukte cirka to år på å skrive boken og de jobbet med den individuelt ganske lenge.

De ti historiene er fortalt av skoleelever til lærere, og så gjenfortalt i bokform av disse lærerne. Boken er illustrert av Stian Hole. Det er et smart grep å bruke illustrasjoner fremfor bilder. En av de jentene som fortalte historien sin, har sagt til Ingeborg Aspfors-Sveen at det føltes viktig å ikke være med “med ansikt”, slik at flere kan kjenne seg igjen inn historien. På slutten av boken finnes det også forklaring av brukte begreper.

Så et behov

Forfatterne av boken er Shilan Ahmadian, PhD-kandidat ved Universitetet i Oslo og lektor i norsk og engelsk, Ingeborg Aspfors-Sveen, lektor i samfunnsfag, engelsk og historie og Camilla Bruu Næsmo, lektor i norsk, psykologi og samfunnsfag. Alle tre underviser på videregående.

– Det startet med at vi snakket om en bok vi hadde lest om en flyktning som hadde en interessant historie, men den boka passet ikke helt for ungdommer. Vi diskuterte hvordan vi kunne finne tekster om flukt som passert til å bruke i undervisningen. Så vi tenkte, vi har jo veldig mange elever som har flyktet. Hvorfor ikke spørre dem? sier Shilan Ahmadian. 

Andre kan ikke forestille seg det

To av ungdommene som har snakket med Utrop, (Utrop kjenner deres identitet, men en av dem har lyst å være anonym), forteller at de aldri har blitt spurt av klassekameratene hva de har vært gjennom.

– For min del sa jeg ja til å bli med på grunn av at andre skal finne ut at vi har kommet fra et vanskelig land, fra en krig. Vi vil at andre skal forstå at vi på mange måter er som dem, og ikke ha fordommer mot oss, sier Mohd Mohammad (22).

Mohd Mohammad synes det er viktig at andre kan forstå at ikke alle flyktninger har samme bakgrunn, og at de er forskjellige. Selv er han født i en palestinsk flyktningleir i Syria. Da han var seksten år flyktet han til Norge. Han satt på rommet sitt i flyktningleiren og spilte Counter-Strike da barndomsbyen hans ble bombet utenfor vinduet. Gang på gang har han måttet flykte i livet sitt. Han understreket at det er viktig at andre kan forstå hvorfor folk legger ut på flukt.

– Jeg liker å se på nyheter hver eneste kveld fordi jeg vil forstå årsakene til forskjellige konflikter og kriger. Jeg har opplevd krig selv. Livet kan aldri bli helt bra etter slike hendelser, sier Mohd Mohammad.

Alle de tre lærerne synes at de er heldige for at de har fått lov til å høre på historiene, siden det er sjelden man får lov å sitte sammen og stille så mange spørsmål.

De mener også at det er bra for samfunnet å få grunnleggende kunnskap om dette temaet. For eksempel har mange gått rundt med en oppfatning at det er fredelig i Afghanistan og afghanske flyktninger ble ofte omtalt som lykkejegere i 2015. Nå har folk fått øynene opp igjen for at Taliban eksisterer.

– Boka kan bidra til generell kunnskap og større forståelse på hvorfor folk flykter til Norge. Underveis i prosjektet lærte vi mye, sier Camilla Bruu Næsmo.

Åpenhet og drømmer om fremtiden

Ungdommen, som ønsket å være anonym, forteller at andre ikke vet hva de har opplevd, om de har vært i Norge lenge, eller om de bor med familie eller har kommet hit alene.

– Det er fordi man ikke vet hva man skal spørre om. I en hektisk hverdag er man ofte opptatt av helt andre ting, sier Camilla Bruu Næsmo.

Den unge mannen forteller at han hadde ikke en drøm da han var i fødelandet. Da han kom til Norge spurte alle lærerne om hva som var drømmen hans. Han funderte over spørsmålet i tre år.

–  Nå har jeg en drøm, jeg vil bli elektriker og vil hente familien hit. Ja, jeg vil hente mamma, sier han. 

– Jeg tror at om jeg hadde hatt slike fortellinger tilgjengelig da jeg var ung, så kunne jeg  ha svart på en mye bedre måte om hvorfor vi måtte flykte. For det er ikke alltid lett å prate om, sier Shilan Ahmadian som selv kom til Norge som flyktning da hun var en liten baby.