– Å vinne en pris for det som gjorde at jeg ønsket å ta mitt eget liv for fem år siden, er en enorm anerkjennelse, sier prisvinner Sultan Hadaddeen (18) til Utrop.
BYAS-prisen, står for “byas beste” og deles ut av Stavanger Aftenblad til en som har utmerket seg på en positiv måte i byen.
“Hvem har gjort en eksepsjonell innsats for oss gjennom pandemien? Hvem står på i både mot- og medvind?” spurte juryen seg og landet på Sultan Hadaddeen, som er influencer og menneskerettighetsaktivist.
– Det er en stor ære å bli nominert med så mange flotte personer, og så i tillegg vinne, sier hun.
BYAS-prisen deles ut i flere kategorier, som f.eks byens beste frisør eller sentrumsbutikk. Hadaddeen vant hovedprisen, som går til en Stavangerbu som har utmerket seg på en spesielt positiv måte det siste året.
Queen Sultan Hadaddeen
Utdeling av BYAS-prisen startet i fjor, og Hadaddeen er dermed første kvinne som vinner hovedprisen. Prisvinneren kaller seg Queen Sultan Hadaddeen (@sultantingz) på Instagram og TikTok. Hennes over 20 000 følgere på Instagram får se henne posere i alt fra tettsittende bodyer til “low-waist”-jeans. Ofte med rumpa struttende ut, eller i en imponerende spagat.
– På hvilken måte ønsker du å påvirke følgerne dine?
– Jeg ønsker å bidra til at folk skal være komfortable med seg selv, tørre å stå opp for seg selv, og ikke minst; tørre å være seg selv. Jeg vil vise at unormalt er fint.
Hadaddeen forklarer at hun ved å være en transkvinne som deler selvsikre bilder av seg selv i feminine klær, ønsker å bidra til kroppspositivitet. På Instagram-story deler hun ofte innlegg om feminisme, antirasisme og rettigheter for transpersoner.
Vogueing og humor
På TikTok som er en video-basert plattform, deler hun humoristiske videoer og akrobatiske “vogue”-opptredener.
“Vogueing”, er en dansestil som oppstod i det afroamerikanske LGBTQ-“ballroom”-miljøet i Harlem på 60-tallet. Dansestilen kjennetegnes av at man utfører poseringer som om man skulle vært på fotoshoot til f.eks. Vogue Magazine, derav navnet “vogueing”
Hadaddeens karakteristiske dansemoment i sine opptredener, er å ta sats og lande rett ned i en smidig spagat.
Influencerens humorvideoer er også modige, og er ofte basert på erfaringer rundt det å være transperson eller det å ha flerkulturell bakgrunn.
– Jeg ønsker å fremme antirasisme, feminisme, menneskerettigheter og kroppspositivitet. Folk skal kunne være komfortable med seg selv og være den de er uansett hvem de er, gjentar Hadaddeen som ikke er redd for å vise mindre heldige bilder av seg selv etter en tøff kveld på byen.
Homoterapi, seksuell trakassering og vold
Hadaddeen selv har ikke alltid kunnet være den hun er.
– Som liten likte jeg wrestling og var tøff, men jeg har alltid følt meg som en tøff jente, og ikke som en tøff gutt. Søstrene mine testet ut neglelakk på meg. Da jeg også begynte å gå med jenteklær, ble det slutt på det.
Gjennom Hadaddeens barne- og ungdomstid, tok foreldrene i bruk fysisk vold for å tvinge henne til å føle seg som en gutt. Hadaddeen forteller at moren både slo og berørte kjønnsorganet hennes. Foreldrene ønsket å gjøre henne bevisst på at hun hadde et mannlig kjønnsorgan.
Hun var elleve år da familien flyttet til Norge fra Jordan. Familien, som er svært kristne, ble aktive i et kirkesamfunn i Stavanger. Fra hun var 12 år ble hun tvunget til å gå i homoterapi i familiens faste kirke.
– Homoterapien gikk ut på å knytte meg til gud. De prøvde å få meg til å legge vekk homofili og kvinnelig identitet, og heller leve ut som en bifil gutt. De ba for meg om at jeg ikke skulle falle til djevelen. De hjernevasket meg til å tro at det var noe feil med meg.
Homoterapien hadde ikke den effekten foreldrene ønsket. Hadaddeen var sikker på sin legning og kvinnelige identitet. Hun kjøpte en ballkjole som hun gikk med på ballet i niendeklasse.
– Moren min fant ballkjolen gjemt innerst i klesskapet. Hun rev den i stykker.
– jeg har alltid følt meg som en tøff jente, og ikke som en tøff gutt.
Kastet ut hjemmefra to ganger
– Jeg ble kastet ut av familien da jeg var 15. Mamma ringte barnevernet for å finne et annet sted jeg kunne bo.
Hennes nye hjem ble hos en familie som Hadaddeen-familien kjente til via den lokale kirken. Fosterfamilien hadde lignende holdninger til homofili og transpersoner som hennes egen familie. Heller ikke her fikk hun lov til å sminke seg eller kle seg feminint.
– En gang hadde jeg på meg svart slengbukse og litt sminke, fordi jeg ville være litt ekstra fin til skolen. Da fikk jeg en kommentar fra fosterfar om at jeg fikk ham til å føle seg ukomfortabel i sitt eget hjem, og at hvis jeg fortsatte med det ville han ringe barnevernet.
Kort tid etterpå, i 2019, ble hun kastet ut av hjemmet til fosterforeldrene også.
Hadaddeen som da var 16 år, ble enig med barnevernet om at hun skulle bo alene. Hun orket ikke å bli skuffet på nytt. Uten noen andre enn seg selv å ta hensyn til, kunne hun starte prosessen med å omfavne hvem hun er.
– Jeg startet med å være aktiv på Instagram i 2019, og fikk skiftet juridisk kjønn i 2020, sier Hadaddeen som beskriver prosessen som en frigjørelse.
Henger ut haterne
Hun har delt disse vanskelige erfaringene på sosiale medier for at andre skal få det enklere enn henne selv:
– Om noen gjennomgår lignende ting som det jeg gikk igjennom, håper jeg å være en inspirasjon til at de skal si ifra og stå opp for seg selv. Jeg vil at de skal vite at trakasseringen de opplever er urettferdig. Jeg vil at de skal vite at de ikke har gjort noe galt, sier Hadaddeen, som vil vise at det er mulig å komme seg videre fra en slik situasjon.
Selv er hun blitt god på å stå opp mot trakassering. Når Hadaddeen mottar transfobiske hatmeldinger, velger hun iblant å henge dem ut på sosiale medier.
– Vi går riktig vei.
Kjappe replikker kan derimot ikke redde henne fra alle hatefulle handlinger. På vei hjem fra årets pridemarkering i Oslo, ble Hadaddeen slått til av noen forbipasserende. Likevel mener Hadaddeen at vi beveger oss i riktig retning, nå som hun har vunnet BYAS-prisen for nettopp å være den hun er.
– For meg betyr prisen at arbeidet er godkjent, at jeg blir sett, og at det jeg gjør begynner å bli såpass mainstream at jeg blir nominert til en pris som ikke er en skeiv pris, men en pris i en såpass stor kategori. At jeg kan konkurrere med mine verdier og vinne en pris for det, viser at vi går riktig vei.
Selv om hun ser BYAS-prisen som et tegn på at arbeidet hennes er godkjent, så er hun langt ifra ferdig med sitt arbeid om å fremme transpersoners rettigheter og andre menneskerettigheter. Hadaddeen ønsker å fortelle sin historie på et dypere nivå enn det som lar seg gjøre på sosiale medier.
– Jeg har alltid hatt lyst til å skrive selvbiografi, og det satser jeg på å gjøre nå til neste år.
