Noaidens reise mellom verdener

Jørgen Nøvik
Foto: Privat
Etter et liv i høye fjellsider med snowboard, buddhisme og kunst, er Jørgen Nøvik klar for å by publikum på magi i Vestlandets hovedstad og resten av Norge og verden.
59Shares

Til tross for at multikunstneren står midt i et gedigent prosjekt som krever koordinering og planlegging, virker Nøvik avslappet og uten en bekymring. Om få måneder inntar han og musikerne manesjen med en uroppføring artisten synes det er vanskelig å plassere i en bestemt kategori.

– Folk må komme og se det med egne øyne og lage sin egen definisjon. Jeg har en historie jeg vil fortelle og loser folk gjennom rom og erfaringer som vanligvis ikke er tilgjengelig.

Selv kaller Nøvik det en skatt som publikum må finne selv. Han pleier aldri å annonsere eller fortelle om prosjektene sine på forhånd, men foretrekker å gjøre det på “gamlemåten”.

– De folka som kjenner meg vet at jeg ikke gjør noe halvveis, så de kommer av ren nysgjerrighet. Men det vanlige publikummet tror jeg også setter pris på at ikke alt er avslørt på forhånd.

Metoden fungerte utmerket på hans to tidligere forestillinger, Sun King og Sun King Second Coming, i Drammens Teater. I forkant hadde Nøvik vært plaget av tvil om han hadde egenskapen av å være produsent i seg.

– Da publikum spontant begynte å klappe på det mest minimalistiske og kritiske punktet i produksjonen, fikk jeg frysninger på kroppen og tenkte, wow, dette funker. Alle de nervepirrende tingene som skjedde i ukene før, var glemt.

Hjemmesnekret snowboard

Nøvik tar med Utrop til Aron-bakken i hjembyen Drammen hvor han lærte å ta sats, dra på og sveve allerede som guttepjokk. Idrettsgleden begynte med fartsrenn om vinteren i 1984 og senere oppdaget han skateboard.

– Jeg ville kjøre skateboard på snøen. Det var så enkelt. Så jeg skar ut et brett av kryssfiner, dampet det og satte på lister. Det funka fint til det knakk.

For konfirmasjonspengene kjøpte han to brukte Sims-brett. Noe som skulle vise seg å være en god investering.

– Ingen kunne forestille seg at vi kunne leve av snowboard eller skating. Vi hadde det bare gøy. Jeg skata og kjørte snowboard til jeg kollapset om kvelden. Det var noe jeg brant for og elska.

Det ble lagt merke til av Sims, Santa Cruz og Vision og Nøvik flyttet til California for å prøve lykken som profesjonell snowboarder og skateboarder. Dette ble starten på et liv på reisefot for eventyreren.

Jørgen Nøvik i Oslo Vinterpark
Foto : Preben Larsen

– Jeg likte å konkurrere og vi ble en kompisgjeng som hadde det jævlig gøy og pusha hverandre.

Dette er en filosofi Nøvik har tatt med seg i rollen som snowboardinstruktør. Det må være en sunn lek i alvoret.

– Jeg pleier å si til kidsa at det ikke er sikkert at du blir best av å trene mest, men heller at det er bedre å ha fokus på å ha det morsomt og om det gir glede. Samtidig har jeg stor respekt for de som trener og har dedikasjon for å bli best.

Nøvik er fortsatt sponset og viser fram brettet sitt til Utrop.

– Dette har jeg ikke tegnet selv, men det neste som kommer har jeg laget grafikken.

Kunstnerspiren

I første klasse på barneskolen oppdaget Nøvik noe som selv den dag i dag huskes som et klart øyeblikk av bevisst gjenkjennelse ved seg selv.

– Jeg tegner fuglen som den figurativt faktisk ser ut og er.

Da pudder og proffkontrakt lokket nordmannen til California, var han godt i gang med kunststudier. Likevel fikk han brukt talentet som designer og falt lett tilbake i rollen som billedkunstner da han sluttet å konkurrere.

– Vi som har en kreativ åre i oss har et ansvar for å bevare egenarten vår, så ikke signaturen og det originale forsvinner. Jeg er glad jeg lærte teknikker og har et godt håndverk i bunn.

Nøvik bruker akryl, tusj, kull og fargeblyanter når han formidler sine egne erfaringer på lerret og papir. For tiden stiller han ut noen av arbeidene sine i Bergen hos Brim & Tindar.

– Enten det er bilder, musikk eller bøker, så tror jeg det er viktig at det oppleves ekte og at det gir en resonans hos publikum. Det må være en nerve som treffer.

Siden den kreative forløsningen på nittitallet hvor indianere ofte var et motiv, har han beveget seg videre mot andre kulturer og historier.

– Det er et sinnssykt stort kompliment at folk vil ha bildene mine på veggen som et smykke eller ornament. Jeg legger ved en historie om bildene til de som kjøper kunsten min.

Når Nøvik maler, skriver eller komponerer musikk, forsvinner han inn i en tidløs bevissthetstilstand som han fra barndommen har kjent en dragning mot å utvide.

 

Jørgen Nøvik i Bhutan
Foto : Kinley Rabgye

Et tempel reiser seg

I USA besøkte drammenseren reservater som var i en befatning han beskriver som “hjerteskjærende”. Der lærte medisinmenn ham om medisinhjulet; en måte å forstå seg selv, universet og gir innsikt som vokser.

– Jeg trodde lenge at det var der det lå.

Tilbake i gamlelandet var snowboardproffen fast bestemt på å fortsette den åndelige reisen blant urbefolkningen. Han ringte forfatteren og noaiden Ailo Gaup for å lære mer. De to knyttet etter hvert nære bånd og dro på flere uforglemmelige ekspedisjoner i Østen sammen hvor de besøkte sjamaner i Nepal og hellige steder, templer og innsjøer i Tibet. For ikke å glemme møter med tantriske lamaer og yogier. I Lhasa fikk de æren av å møte et eldre kvinnelig orakel.

Senere en gang kom Tertön/mahasiddaen tilfeldigvis over en sjaman-trening i Mongolia. I fullt rituelt kostyme initierte sjamanen sine ni studenter i forskjellige metoder over tre dager uten søvn. På en av reisene der fikk Nøvik en ørn på armen mens en ulveunge lå ved føttene hans.

– Å være tett på en så mektig fugl og kjenne dets kraft, var enormt.

I Himalaya fant Nøvik det han hadde lett etter i klostre hos tantriske buddhistmunker og yogier. I to tiår viet han store deler av livet sitt til fordypning i praksiser og metoder. Han reiste da inn i skjulte hemmelige dalstrøk og såkalte “hidden pure land” / “Beyul’s” på ekspedisjoner i Bhutan, Pemako, Sikkim, Nepal, Ladakh og Tibet. I dype meditasjonspraksiser har da også den tantriske trollmannen fått tilgang til skjulte indre landskap og indre landskap som stemmer med det ytre. Dette har ført til at han befinner seg i en konstant meditativ tilstand. Livet som vandrende yogi har gitt ham tilgang til mennesker, opplevelser og steder som turister i Tibet og Bhutan vanligvis ikke har.

– Dette er egentlig ikke så fjernt fra oss i Norge. Vi har også våre rene, levende landskap i naturen. Vi har vår egen dharma og levende tradisjoner i eventyrene og sagn.

Selv om Nøvik vanligvis flytter seg mellom portaler og tilstander på ferdene sine, finner man konkrete avtrykk etter nordmannen i Øst-Tibet i form av et digert tempel.

– Da Khenop Sangpo spurte meg om jeg kunne tegne et tempel, svarte jeg selvfølgelig ja. Det ble litt større enn jeg hadde forestilt meg, ler han.

Nå er det tre år siden han var der sist.

– Det er litt surrealistisk å se. Fra et par streker på et ark til et gedigent byggverk.

Kunstneren har levert fra seg flere plantegninger og utelukker ikke at det resulterer i nye klostre og templer i Himalaya-regionen, samt her hjemme.

Ny æra for veiviseren

For to år siden ble han beordret fra høyeste hold om å dele kunnskapen sin med andre.

– Jeg bærer en takknemlighet for alle lærerne mine og alt jeg har lært, men som de tydeliggjorde, man kan ikke være student hele livet.