Ikke bare en fembarnsmor

HARDTARBEIDENDE: Den elegante fembarnsmoren Lina Adampour har arbeidet langt hardere enn det ser ut som i NRK- serien "Familien Adampour".
Foto: Anna A. Oftedal
Når familien Adampour samles hos Lina, er det ikke tilfeldig at bakgrunnsmusikken er "Jenny from the Block".

I NRK-serien Familien Adampour har Lina rollen som storesøster til fem søsken og mamma til fem barn. Da Lina tilbyr seg å overta driften av søsterens kiosk, nevnes det så vidt at hun har vært bedriftsleder. Utrop møter Lina på San Fransisco Bread Bowl på Frogner i Oslo og er interessert i å vite mer om hennes karriereliv.

Lina forteller at hun kun var 12 år da hun startet å gå med avisa.

– Drømmen var å få jobb på McDonalds, sier Lina til Utrop.

Etter å ha fått nei gang på gang, fikk hun til slutt jobben.

– Da jeg først fikk jobb på McDonalds på Skøyen, så var det ikke bare for å tjene penger for meg selv.  Det handlet om å bringe penger inn i familiens felleskasse.

Lina from the block

Fembarnsmoren er ikledd en svart høyhalset genser og en klassisk mørk grønn kåpe. Håret er velstelt, akkurat som alt annet ved henne.

At hun har jobbet hardt i over 25 år samtidig som hun har oppdratt fem barn, har heller ikke etterlatt noen merker i hennes friske og spreke utseende.

Resultatene av mange års hardt arbeid er derimot synlig når man ser NRK-serien Familien Adampour. Videoklippene fra barndommen viser en familie på åtte i en kommunal toromsleilighet på Grünerløkka. Scenene fra nåtiden har helt andre omgivelser. En stor del av scenene er nemlig fra et stort hvitt moderne hus med svømmebasseng. Her bor Lina Adampour med sin ektemann Aqeel og fem barn.

Det er ikke tilfeldig at bakgrunnsmusikken som spilles når familien samles i Linas hus er Jenny from the Block. I likhet med sangerinnen Jennifer Lopez, har Lina jobbet seg opp fra trange kår til en heftig kåk.

Forhandlet seg frem

Mannen hennes Aqeel, jobber som kjøpmann. Lina har også lang erfaring fra arbeid innenfor dagligvareforretninger.

– Samtidig som jeg jobbet på McDonalds ble jeg kontaktet av sjefen til min lillebror. Han lurte på om jeg kunne steppe inn som vikar fordi broren min hadde blitt syk.

Broren David jobbet på en dagligvareforretning. På dette tidspunktet går Lina bare på ungdomsskolen, og David er fortsatt barneskoleelev.

– Jeg stepper inn, og sjefen er så fornøyd med arbeidet jeg gjør at han spør meg om jeg kan begynne å jobbe i butikken.

15 år gamle Lina tenker over at hun nettopp har fått seg jobb på McDonalds, en jobb hun har hatt lyst på lenge, og som i tillegg har gratis lunsj.

– Sjefen i dagligvarebutikken forteller meg at uansett hva jeg får i timen der, så skal jeg få ti kroner mer i timen hos han.

Lina ble fristet til å tjene mer, og legger frem et forhandlingskort:

– I tillegg til å tjene ti kroner mer i timen, ville jeg også sitte i kassa.

Hun syntes det virket veldig gøy å ta imot kundene, og ikke bare jobbe med å stable varer. Sjefen sier ja. Lina får sitte i kassa på dagligvarehandelen.

LATTERMILD: Lina er en lattermild person som ikke er redd for å le av seg selv når hun får krøll på tunga.
Foto : Anna A. Oftedal

Personalsjef som 18-åring

Hvordan hun forhandlet seg frem til stillingen hun ville ha som 15-åring, forteller mye om den energiske fembarnsmoren. Det er ikke mangel på pågangsmot. Øynene hennes lyser, og hendene hennes gestikulerer ivrig når hun forteller.

– Etter å ha jobbet ett år i dagligvarebutikken blir jeg “headhuntet” av en som driver en restaurant.

Før Lina takker ja til tilbudet om å bli servitør, reiser hun til USA for å utveksle andre året på videregående skole.

– Etter seks måneder som servitør blir jeg forfremmet til personalsjef. Som 18 åring sitter jeg med lederansvar for 26 flotte damer på Tullins Café. Jeg går fortsatt siste året på VGS.

Giftet seg som 20-åring

20-år gammel gifter hun seg med ungdomskjæresten Aqeel. De får sitt første barn året etter. Planene om utdanning må settes på vent, men karrieren fortsetter.

– Et år senere får jeg jobb i Nordea Bank. Her jobbet jeg som kunderådgiver for bedriftsdelen frem til jeg går ut i mammapermisjonen med mitt tredje barn.

Lina må tenke seg om før hun svarer hvilket år hennes tredje barn og eneste datter ble født. Hun har fastet i hele dag, og er både tørst og sulten. Det er bare et par minutter til fasten kan brytes, og hun kan ta en slurk av vannglasset foran seg. Etterpå skal hun spise suppe i brød som gjest i Utrops matspalte.

– Hun er ti år, da er hun født i 2010. Nei, tulla; 2012!

Lina konkluderer med at 2012 var året hun hadde sin tredje mammapermisjon, og avsluttet arbeidet i Nordea. Dette året fikk hun et nytt jobbtilbud fra David, den samme lillebroren som sikret henne vikarjobben i dagligvarehandel som 15-åring.

– I den permisjonen sier min bror som nå er kjøpmann innen dagligvare: “Vi ekspanderer, kunne du tenkt deg å jobbe sammen med meg?”. Jeg sier først “Nei, jeg trives der jeg er.”,  Men så drar jeg innom dagligvarehandelen, og da kjenner jeg at det begynner å klø i fingrene. Det er som om jeg bare blir dratt tilbake til tiden da jeg jobbet i dagligvarehandel.

Når 27 år gamle Lina besøker broren på dagligvarehandelen, setter hun kjapt i gang med å ordne varene.

– Istedenfor å stå der å ta en kaffe, løper jeg rundt i butikken og ser etter løsninger for hvordan salget kan bli enda bedre.

Broren smiler. Han visste at hun kom til å bli bitt av dagligvare-basillen hun ble bitt av da de jobbet sammen tolv år tidligere.

– Han hadde rett, jeg ender opp med å si opp jobben i banken, for å jobbe i dagligvareforretningen.

SPREK: Lina bærer ikke preg av å ha født fem barn samtidig som hun har jobbet i over 25 år.
Foto : Anna A. Oftedal

Flippet bedrifter med broren

Sammen med broren David, løftet Lina flere dagligvarebutikker som var i ferd med å gå konkurs. Lina var personalansvarlig, frukt- og grøntansvarlig og stedfortredende kjøpmann.

– Vi går inn og flipper disse bedriftene. Da har jeg fokus på service, personal og videreutvikling av salg. Her kommer min erfaring som bedriftsleder inn.

I 2018 ble David kåret til Årets Osloborger for å kun ha ansatt mennesker som på grunn av fysiske, psykiske, eller språklige barrierer ikke har fått jobb andre steder.

Lina jobbet innenfor dagligvare frem til 2020. Da tok hun en pause for å vurdere neste skritt i livet sitt. Hun lurte på om hun skulle ta en formell utdannelse.

– Hele veien har jeg jobbet, men jeg har aldri fått formalisert kompetansen min. Noen vil kalle det selvoppofrelse.

Lina sikter til at hun har fått fem barn. Å forsørge den stadig økende familien, ble prioritert fremfor utdannelse.

– Alt det her bunner i at jeg så min mor stå på dag inn og dag ut da jeg vokste opp.

– Disse kundene er unike for meg

Å velge studieretning, var ingen enkel oppgave. Gjennom livet har Lina fått høre at hun passer til å bli advokat, politi, pedagog og diplomat. Før hun landet på et studievalg, fikk hun en forespørsel fra en annen av søsknene sine. Lillesøsteren Diana opplevde at det ble vanskelig å sjonglere mellom å drive en campingplass i Hallingdal og en kiosk i Oslo da hun fikk barn nummer to.

I serien ser vi at Lina tilbyr seg å ta over driften av kiosken for å hjelpe lillesøsteren. Hun forteller at hun trives med stamkundene i den tradisjonelle kiosken.

– Jeg gikk fra å ha 14 000 forskjellige kunder i uken, til å ha rundt 400 kunder i uken, men disse kundene er unike for meg.

I serien er det tydelig at Lina har en god tone med flere av stamkundene. I jula drar hun hjem til en av stamkundene for å overrekke en julegave.

– Om jeg bare klarer å være en brøkdel av det mamma er, så er jeg overlykkelig

Da hun takket ja til å ta over driften av søsterens kiosk, hadde Lina allerede et stående jobbtilbud innenfor HR-arbeid i en stor norsk merkevare. Hun er likevel glad for at hun valgte å støtte søsteren sin og viderebringe den verdiskapningen hun har skapt.

–  I hvor lang tid fremover ser du deg selv jobbe i kiosken?

– Man har ikke garanti for hva morgendagen bringer, sier Lina og reflekterer videre:

–  Det minste jeg kan gjøre for alle de som lever i sult, er å være takknemlig for alle øyeblikkene jeg har i fred, og forhåpentligvis være med på å stimulere et eller annet frem sammen med familien.

–  Solidaritet med de som lever i sult er også en av tankene bak fasting, er det ikke?

– Nettopp! Som mamma sier: Man faster ikke bare med magesekken, man faster med kropp og sjel.

Hun tenker på moren og sier:

– Om jeg bare klarer å være en brøkdel av det mamma er, så er jeg overlykkelig.

Alarmen hennes ringer på mobilen. Fasten kan nå brytes.

Bismillah, sier Lina og tar en slurk av vannglasset som har stått foran henne og fristet gjennom hele intervjuet:

– Jeg kjenner vannet millimeter for millimeter.