Foto: Privat
Mayooran er overlege i psykiatri ved Stavanger Universitetssykehus.
I et debattinnlegg i Aftenposten spør hun hva som skjer når identitet skaper distanse og konflikter i en selv.
– For meg var det mye skam som preget disse årene. Skam knyttet til min bakgrunn, mine foreldre, mitt navn, skriver Mayooran som har tamilsk bakgrunn.
Etterhvert som hun vokste opp har skammen blitt erstattet med takknemlighet.
– Å ha en fot i hver båt, på et hav full av bølger. Det er hardt. Så sammen med takknemlighet har tyngden av empati og forståelse blitt forsterket.
Skamfullt å «mislykkes»
Ofte kunne foreldrene spørre henne:
«Hva vil du bli når du blir stor? Lege, tannlege?»
– I dag ser jeg at mye av det de ville tilby for sine barn, var basert på egne erfaringer.
Overlegen skriver at det kan være svært skamfullt å «mislykkes» med et livsprosjekt i sin kultur.
Videre skriver hun har modnet synet sitt på mye av det som har skapt skam gjennom oppveksten.
– Forståelse for hvordan våre foreldre har hatt det, er svært viktig som en generasjon som har vært heldige. Vi fikk sjansen til å utvikle en annen framtid enn det vi kanskje ville hatt om foreldrene våre ikke valgte å flykte frå sitt kjære hjem.
