Skriver om kjærligheten som reddet familien fra Holocaust

I KRIG OG KJÆRLIGHET: Forfatter Denisa Fulmekova har skrevet en dokuroman hvor handlingen utspiller seg i det nazi-okkuperte Slovakia.
Foto: Claudio Castello
(Utrop i Slovakia): Forfatter Denisa Fulmekovas jødiske bestemor overlevde jødeutryddelsen takket være kjærligheten til en prest.
221Shares

Familiens historie skildres i den selvbiografiske dokuromanen Lily of the Valley: Rudolf Dilong’s Forbidden Love.

Verket beskriver kjærlighetsforholdet mellom Valéria Reiszová, en jødisk jente som var interessert i poesi, og Rudolf Dilong, en fransiskanermunk og poet. Handlingen er lagt til i Slovakia under og etter andre verdenskrig.

Valéria og hennes familie, sto som andre jøder, i fare for å bli fraktet til en tvangsarbeidsleir og deretter til en konsentrasjonsleir. Dilong, som hadde en posisjon i det klerikalfascistiske regimet som samarbeidet med de tyske okkupantene, klarte å beskytte Valéria og broren hennes.

Fulmekova er født i Bratislava i Slovakia i 1967, hvor hun jobber som forfatter og journalist, og har gitt ut 17 bøker.

– I tre av mine bøker er historie et tema, og to skildrer Holocaust (jødeutryddelsen) og Staten Slovakia (jour. anm.; marionettstaten under nazistisk okkupasjon), sier hun til Utrop.

Gjenspeiler virkeligheten

Navnene er historien er fiktive, men handlingen sterkt basert på virkeligheten. Fulmekovas bestemor hadde som jenta i romanen, også forelsket seg i en fransiskanermunk, og klarte å overleve jødeutryddelsen etter å ha giftet seg.

– Bestefaren min reddet livet til bestemoren min, og dermed også min mor, som var hennes barn. Begge to skulle egentlig ha blitt deportert i 1942, men siden bestefaren min hadde gode forbindelser, fikk han utstedet et unntak. Boken ikke bare handler om det historiske. Handlingen reflekterer også en veldig sterk kvinnes kamp for livet.

Etter krigen fikk hennes virkelige familie problemer, og ble regnet som “politisk belastede” grunnet bestemorens forhold til en fransiskanerprest som hadde forbindelser til det tidligere regimet.

– Under krigen publiserte bestemoren min to diktsamlinger. Etter krigen, da kommunistene kom til makten, fikk hun ikke publisere i det hele tatt. Hennes politiske forbindelser fra før krigen ble et tema, i tillegg til at hun var kvinne og jøde.

Familiehistorie

Fulmekova forteller det har vært interessant og viktig å sette seg inn i familiehistorien som forfatter.

– Jeg tenker dette også som vår nasjons historie. Jeg har jobbet med ulike arkiv, og sett på skriftlige kilder, som blant annet familiebrev og brev fra andre med jødisk bakgrunn.

– Hvordan vil du beskrive din forfatterstil?

– Jeg trives med ulike sjangre. Lily of the Valley er skrevet som en dokuroman, men jeg skriver også noveller og andre typer sjangre.

– Har det vært utfordrende å skrive noe som er såpass personlig?

– Ja, på en måte, men det har også gått ganske greit. For meg føltes det som om jeg tilbrakte mer tid med min familie.

Skam over identitet

Jøder i Slovakia opplevde etter krigen, ifølge forfatteren, at de måtte bli assimilert inn i samfunnet.

– Bestemoren skiftet blant annet etternavnet sitt, slik at den lydet mer slovakisk. Jeg har heller ikke selv vært aktiv i et jødisk samfunn. Som liten fikk jeg høre historien om det som skjedde fra bestemoren min, men også råd om å ikke nevne for noen at vi hadde jøder i familien.

Skammen ble forsterket av usynliggjøring om egen identitet.

– Under kommunismen og sosialismen var dette noe man ikke skulle snakke om. Om man nevnte dette kunne det gjøre livet komplisert.

Hverdagskabal

Som frilansforfatter blir ikke Fulmekova særlig velstående i Slovakia.

– Likevel er dette et yrke med mye frihet. Arbeidsdagene legger jeg opp til selv, og bruker mye tid på research og på arkiver.

– Hvordan ser du på skillet mellom journalistikk og forfatterskap?

– Jeg ville studere journalistikk fordi jeg ville utvikle den kunstneriske litterære sansen, men så var det slik at jeg avsluttet studiene mine under kommunismen, og da var det først og fremst ideologi man skulle skrive om. Jeg skulle heller bli den type journalist som skulle være aktiv i de politiske kretsene. Når jeg skriver, tenker jeg på hva som er mest relevant for leserne.

Yngre leseres opplevelse

Som forfatter opplever hun også hvordan samfunnet utvikler seg.

– Yrket har fått et statustap, men samtidig opplever jeg en viss relevanse, særlig når jeg kommer til forfatterdebatter. Spesielt de historiske bøkene får mye tilbakemeldinger.

Yngre lesere fokuserer mer på kjærlighetshistorien i Lily of the Valley, men kommer inn i den histotiske konteksten, hevder hun.

– Først blir de hektet på romantikken, som en slags inngangsport, og så stiller de spørsmål om de ulike detaljene i handlingen.

Hetset

Fulmekovas bakgrunn, og temaet hun skriver om har også blitt brukt mot henne.

– Under en debatt ble jeg hetset og trakassert av en mann som anklaget meg “for å ikke sette nok pris på Staten Slovakia”. Ellers er reaksjonene som regel positive.

– Hvordan blir Staten Slovakia og nazi-okkupasjonen betraktet i dag?

– Fortsatt er dette et tema som vekker sterke følelser. En del slovakere har et positivt syn, og spesielt er det deler av den slovakiske katolske kirken som bidrar til dette positive synet. Og derfor er det viktig for meg som forfatter å komme med stadige nye opplysninger fra den tiden, slik at folk blir minnet på hva Staten Slovakia innebar for mange. Gjennom å skrive denne dokuromanen fikk jeg vite om ting som jeg aldri hadde lært før, blant annet om vedtektene som forbød jøder å sitte i en park, bade i offentlige svømmehall og gå turer. Vedtekter og lover som i dag ville høres sjokkerende ut, men som under krigen utviklet seg til flere restriksjoner og til slutt banet veien for jødedeportasjonene. Folk må vite om sitt lands historie.

Saken er del av Utrops studietur i landet, gjennomført med EØS-midler