Foto: Scanstockphoto
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
Fagbladet Sykepleien har publisert en rapport om papirløse migranter. Forskere har gjort seks dybdeintervjuer med frivillige på et helsesenter, i tillegg til en observasjon under et hospiteringsopphold fra mai til september 2021.
– Hensikten med denne artikkelen var å utforske erfaringer og opplevelsene til frivillige helse- og sosialpersonell som tilbyr støtte og helsehjelp til papirløse migranter, skriver forfatterne i rapporten.
Temaet for undersøkelsen var helsebehandling av papirløse, og de yrkesetiske dilemmaer som dette vil medføre.
Juridisk sett har denne pasientgruppen kun krav på helsehjelp ved akutte tilstander, og ofte er frivillige de som står for legehjelpen.
– Studiedeltakerne opplevde å stå i situasjoner som utfordret deres yrkesetikk og kompetanse. Deltakernes engasjement overfor pasientene var drevet av det faglige ansvaret de kjente på som profesjonsutøvere og medmennesker. Samtidig opplevde de det som motiverende å bidra til å endre strukturelle ulikheter, ifølge rapporten.
Undersøkelsen er forfattet av Cecilie Tsesmetsis, høgskolelektor og anestesisykepleier ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag i Høgskolen i Østfold. Medforfatter er Jonas Debesay, professor i Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på Oslomet.
Føler seg følelsesmessig involvert
Helsesenteret for papirløse migranter er en av disse frivillige organisasjoner. Jobben fører ofte til sterke følelsesmessige reaksjoner blant helse- og sosialpersonellet.
Jobben fører ofte til sterke følelsesmessige reaksjoner blant helse- og sosialpersonellet.
Studiedeltakerne uttrykte ofte både frustrasjon og fortvilelse over et system som de oppfattet bidro til og opprettholdt en systematisk forskjellsbehandling, skriver rapporten.
– Det er ganske ofte at jeg er både frustrert, forbanna og lei meg, og føler veldig på den uretten, og særlig fordi at man står der litt i skvis og prøver med sykehuset, med politikere som sier det samme om og om og om igjen, sier en av de spurte.
Tyngende, men også motiverende
Å være vitne til at papirløse migranter tilbys dårligere helsetjenester enn befolkningen ellers var tyngende for helse- og sosialpersonellet:
«Folk må vente, de lider og lever vanskelige liv og får ikke helsehjelp».
«Det å ikke kunne gjøre noe med omstendighetene er vanskelig.»
Urettferdigheten i tilbudet til de papirløse pasientene som de frivillige erfarte, kunne også være en drivkraft til å skape endringer, eller «aktivisme på grasrotnivå», som en av deltakerne kalte det. Selv om systemet kan være rigid, opplevde deltakerne det likevel som motiverende å jobbe for denne pasientgruppen, særlig når de så at det nyttet.
Følelsesmessig påvirket
Studien viser at helse- og sosialpersonell ble følelsesmessig og fysisk påvirket i det frivillige arbeidet med papirløse migranter.
– Ansvarlige for frivillighetsarbeidet bør skape åpenhet om og oppmerksomhet rundt konsekvensene av å arbeide med traumatiserte pasienter. Videre bør de iverksette forebyggende tiltak for å minimere stress og utbrenthet. Med sin kunnskap om papirløse migranter kan de frivillige bidra til å vende den politiske oppmerksomheten mot sine utfordringer ved å tilby helsehjelp til pasientgruppen samt påvirke både politikere og befolkningen til å se flere perspektiver av problemstillingen.
– Ser som viktig å inkludere papirløse
Den avtroppende generalsekretæren i Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS), Pål Nesse sier til Utrop at helsepersonellets organisasjoner har vært noen av de største pådriverne for at papirløse skal inn i det regulære helsevesenet.
– Sykepleierforbundet og Legeforbundet er blant aktørene som gir høringer om dette temaet, og tatt til orde for en inkludering av denne gruppen. For helsepersonell er det et imperativ å tilby helsetjenester, og en grunn til at de har den jobben de har. At enkelte skal ekskluderes grunnet sin status oppleves som urimelig, sier han til Utrop.
Erfaringen er at papirløse i behov for helsehjelp i Norge, i motsetning til andre land i Europa, ofte kommer fra land med konflikter og menneskerettighetsovergrep.
– I NOAS har vi sett at mange av disse skulle ha opphold, men at de ikke blir her med alle vanskelighetene de har. Vi ender opp med en urimelig løsning, selv om det ikke er mange det gjelder. Vi får en lite humanitær løsning, som setter folk utenfor helsetjenestene.
Forskjellsbehandling fører til frustrasjon
– NOAS hørt om frustrasjonen fra helsepersonell. Hvordan den enkelte opplever dette som en påkjenning kan variere veldig. Folk blir frustrerte over strengheten i politiske vedtak som får urimelige utslag, sier generalsekretæren.
Nesse og andre som jobber på asyl-, flukt- og migrasjonsfeltet sier man kjenner seg igjen i den samme frustrasjonen.
– Spesielt med tanke på at dette er ikke noe som er kostbart for samfunnet å ordne opp i. Det er ikke slik at hvis du som papirløs får helsehjelp, så vil mange flere automatisk søke seg til Norge, eller lar være å reise til opprinnelseslandet.
Norge med FN-kritikk
FN har to ganger, i 2013 og 2020, kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved å ikke tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen.
Forskning.no skrev nylig i en artikkel hvordan gravide papirløse kvinner rammes av nedgradert og utilstrekkelig helsehjelp.
I 2022 kom SV-politikerne Marian Hussein, Grete Wold og Kari Elisabeth Kaski med et representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter. I følge forslaget het det:
For folkehelsen er det viktig at alle som oppholder seg og bor i Norge, har nødvendig tilgang på god helsehjelp. Manglende helsehjelp kan føre til store fysiske og psykiske lidelser. Det er derfor i alles interesse at ingen grupper mangler tilgang til helsehjelp, ut over akutthjelp, over tid. Dessverre er det et lite mindretall i Norge i dag som ikke får helsehjelp. () Stortinget ber regjeringen endre § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, slik at de som allerede er i landet, får primærhelsetjenester på linje med andre borgere.
– Gjør som flere av EU-landene
SV-politikerne mener Norge burde gjøre som Storbritannia, Nederland og Sverige.
– Sverige gjorde en SOU i 2011 og har fra 2013 gitt personer uten oppholdstillatelse rett til «vård som inte kan anstå». Hjelpen inkluderer primær helsehjelp, tannhelsehjelp og medisiner og blir dekket med en egenandel på 50 kroner.
Også foran kommunevalget tidligere i høst uttalte Sentrum-politiker Samina Tagge til Utrop om temaet.
– Alle skal ha rett på helsehjelp, uavhengig av oppholdsstatus. For øvrig må det gjennomføres et amnesti for papirløse, og lage en frist for hvor lenge mennesker skal måtte gå uten permanent opphold i Norge, sa hun.
– Helsehjelp skal gjelde alle
Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant for Rødt, sier til Utrop at tilgang på helsehjelp er et menneskerett som skal gjelde alle, uavhengig av oppholdsstatus.
Lund fremhever også at medisinsk behandling er noe som burde baseres på den enkeltes behov.
– Kravet om at papirløse skal ha rett til alminnelige helsetjenester, arbeid og andre offentlige tjenester er et krav både fra enkelte politiske partier, frivillige organisasjoner, kirken og fagbevegelsen. Selv foreslo Rødt sammen med SV, MDG, KrF, Venstre og Pasientfokus helsehjelp til papirløse og statsløse senest denne våren, men stortingsflertallet var ikke enige denne gangen heller. De store partiene tviholder på at papirløse mennesker ikke skal få rett til helsehjelp eller en forbedret livssituasjon.
Lokalpolitiske tiltak
Lunds håp er at så lenge Ap, Sp, Høyre og FrP nekter å gjøre noe med situasjonen for papirløse, så er det lokalt man kan gjøre noe.
– For eksempel har Vestland fylkeskommune gjort dette. Fylkestinget har, etter forslag fra Rødt, slått fast at papirløse i dag ikke har lik tilgang på helt grunnleggende menneskerettigheter. Nå skal fylkeskommunen arbeide for å sikre lik tilgang til fylkeskommunale tjenester som buss, skole og tannhelse til alle. Også i Trondheim og Oslo har det blitt bestemt at papirløse skal ha rett til helt alminnelige helsetjenester. I Oslo sørget et forslag fra Rødt til en million i økt støtte til Helsesenteret for papirløse migranter i hovedstaden.
– Jeg håper flere kommuner og fylker gjør tydelige vedtak i tiden fremover, og på den måten legger press på regjering og Stortinget om at noe må skje med helsetilbudene for papirløse, sider Lund.
