Foto: Privat
Franske myndigheter vil innføre skoleuniformer som et tiltak mot vold, mobbing og sosiale forskjeller, ifølge VG.
Ordningen skal prøves ut ved flere skoler fra og med neste høst, ved skolestart.
I de siste årene har franske skoler vært preget av saker om alvorlig mobbing, selvmord, sosiale forskjeller og vold både mot studenter og lærere. Nylig ble flere studenter dømt for drapet på læreren Samuel Paty i 2020, etter at han viste frem karikaturer av profeten Muhammed i undervisningssammenheng.
Flere av sakene involverte elever med familiebakgrunn fra arabiske land. Nå skal flere skoler teste ut bruken av skoleuniform som et tiltak for å skille stat og religion, i tråd med Frankrikes sekulariserte samfunnstradisjon.
Forbyr religiøst plagg
I september i fjor avgjorde landets høyesterett at det ikke lenger var lov å bære den muslimske abaya for kvinnelige studenter på offentlige skoler, ifølge Euronews.
Innføring av skoleuniform var noe av det siste Gabriel Attal gjorde som utdanningsminister. Forrige uke overtok han som Frankrikes statsminister.
Attal beskrev bruken av abaya som «en religiøs handling, med et mål om å teste republikkens evne til å bevare skolen som et sekulært fristed».
Lederen for ytre høyre i Frankrike, Marine Le Pen, har tidligere foreslått å innføre obligatorisk uniform i skolen, men blitt nedstemt.
Nå følger Attal opp tiltaket. Formålet er å finne ut om uniformene har noe å si for mobbing, sosiale forskjeller, sikkerhet og sekularisering.
– Vil ha autoritet inn i skolene
Samfunnsdebattant Sophie Matlary ser for seg at tiltaket handler om et ønske om å gi mer autoritet til skolene.
– Uniformen skal innføres kun delvis nasjonalt som et toårig prøveprosjekt med skoleuniformer, på utvalgte skoler. Uniformvedtaket var det siste Attal gjorde som utdanningsminister. Jeg har personlig aldri gått med uniform, men vet om mange som har det. Som tidligere elev ved den franske skolen i Oslo er jeg vant med det franske skolesystem, og autoriteten og rigiditeten som jeg trivdes så lite med – derfra.
Lærere med makt
Selv om skolen er blitt noe mer moderne siden hun gikk der på 90-tallet, er franske skoler fortsatt langt mer fokusert på autoritet enn i Norge.
– I Frankrike har man fortsatt stor respekt for læreren og de tiltales fortsatt med høflighetsformen “De” (‘vous’), uavhengig av hvor lenge man har kjent læreren. Som elev kommer autoriteten gjennom angst – man skal helst frykte læreren – og kjenne sin plass som elev. Jeg var selv veldig nervøs og redd for læreren som liten, noe som selvsagt gikk utover læringen. Og jeg var ikke den eneste. Andre medelever husker jeg mistet håret grunnet stress, nektet å snakke i flere år på skolen, og ble til og med straffet fysisk i klasserommet. Veldig mye “feil” ble begått som følge av å ha så mye autoritet.
Likevel ville Matlary aldri gå på vanlig norsk skole i ungdomsårene.
– Jeg ble redd for at ting bare ville bli “kaotiske” og at ingen skulle ha respekt for hverandre. Jeg endte opp med å ta internasjonal linje (IB) på Berg skole, der jeg fikk en god blanding: Engelsk debattkultur og sør-europeisk pensumkrav. Karakterene gikk også riktig vei. For meg førte ikke autoritetsfokus til bedre læring.
– Fransk kultur preget av rigiditet
Fra sin tid i Den franske skolen husker hun at skoleuniform ble foreslått.
– Fransk skole, slik som byråkratiet og den franske stat, er i glad i regler og lover, når det gjelder både store og mindre ting. Å innføre uniform kommer som ingen overraskelse for meg, samtidig som det kan tolkes som et tegn på at både lærere og voksne ønsker å disiplinere og kontrollere unge franskmenn.
Franske myndigheter gjør feil ved å tro at å innføre mer kustus og rigiditet, så vil også “elevene, de ansatte eller borgerne” te seg riktigere, sier hun.
– Forskning og erfaring viser at franskmenn bare blir mer trassige av slike krav. Siden man i Frankrike er vant med å ha så mange regler fra man er barn, fra skolebenken til byråkratiet, så blir folk glade i å “lure systemet”. Å jukse på prøver, eksamener og skattemeldinger er ikke bare vanlig, men nesten forventet. En type “fransk mentalitet” som starter i barnehagen.
Uniformer vil kunne usynliggjøre religiøsitet
Å gjøre noe “ulovlig” sees som litt gøy av mange, sier Matlary.
– Et eksempel på dette var når McDonalds i Frankrike i fjor gikk ut med plastkopper og tallerkener for spare miljøet. I Norge hadde vi nok bare brukt koppene, og latt de ligge igjen. I restaurantene i Paris ble koppene med en gang stjålet. Statistikk viser dessuten at 70 prosent av alle franske studenter har jukset. Internasjonale undersøkelser viser også at franske ansatte jukser mest av alle når det kommer til skattemeldinger og utgiftsmeldinger som legges på selskapet.
Hun er dermed skeptisk til om uniformene vil føre til at elevene oppfører seg bedre.
– Som forskning også viser, så har uniform lite å si på om elevene mobber mindre. Det uniformen derimot kan gjøre, og som kanskje også er en av årsakene til at Le Pen vil innføre dem, er å gjøre religiøse symboler enda mindre synlige. Uniformen vil vaske vekk alt av kulturelle plagg og annerledeshet, i alle fall fysisk.
