– Alle skal ha plass rundt leirbålet

IMDi la nylig ut en rapport om migrasjon og integrering. I rapporten er det detaljer om nye og pågående tiltak for hvordan regjeringen planlegger å jobbe mot diskriminering.

Rapporten trekker frem fire handlingsplaner, i tillegg til tiltak mot ekstremisme.

Rasisme og diskriminering

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024 til 2027 er en fortsettelse av den tidligere handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion, som var i aksjon mellom 2020 og 2023.

I forordet til planen står det:

Når noen mener at andre er mindre verdt på grunn av hvilken hudfarge de har, hva de heter, hva de tror på, eller hvor de har sine røtter fra, svekkes fellesskapet.

Denne planen skisserer regjeringens strategier for å slå tilbake mot rasisme og konsekvenser av rasisme.

Formålet er å bygge et samfunn med sterke miljøer og like muligheter for alle borgere, og er utviklet på bakgrunn av både norske og internasjonale lover, samt studier og tilbakemeldinger fra både offentlige og sivile institusjoner.

Handlingsplanen fokuserer hovedsakelig på fem hovedarenaer: arbeidsplassen, ungdom, lokale initiativ, kunnskap og innsats.

Til sammen består handlingsplanen av 50 forskjellige tiltak for å skape et trygt og godt samfunn uten rasisme og diskriminering.

Tiltak mot muslimhat

Tiltakene i handlingsplanen for å slå tilbake mot diskriminering og hat mot muslimer, som startet i 2020, blir fortsatt implementert i dag.

Det er 18 spesifikke tiltak som fokuserer på fire hovedarenaer: dialog og møteplasser, informasjon og kompetanse, sikkerhet og innsats utenfor Norge.

Selv om mange av disse tiltakene er pågående ifølge regjeringen viser det seg at det er en kontinuerlig nødvendighet for å samle og spre informasjon om negative holdninger mot muslimer ifølge en pressemelding fra kultur- og likestillingsdepartementet.

– Jeg tror at nærhet, vennskap og kunnskap er det som trengs for å bygge ned barrierer og grobunn for hat. Vi må finne ut hvordan vi kan gjøre fellesskapene våre større, hvordan vi inkluderer flest mulig fra barnehagen til skole, fritid og arbeid, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Regjeringen jobber med å lage en ny plan som blir lagt frem våren 2025.

– Vi har alle et ansvar for å bekjempe fordommer og rasisme. Regjeringen er opptatt av at krigen i Gaza ikke skal øke motsetningene i Norge, sa Jaffery.

Vil at norske jøder skal føle seg trygge

I november 2024 ble det lagt frem en ny handlingsplan mot antisemittisme som fokuserer på tidperioden 2025 til 2030. Dette er den tredje av denne typen handlingsplan og har som formål å jobbe mot rasisme, hatefulle ytringer og diskriminering basert på etnisitet og religion.

Hovedsakelig er planen laget for å sørge for at den jødiske minoriteten i Norge er trygg.

I fremleggelsen fra november utrykker kommunal- og distriktsminister Erling Sande bekymring for norske jøder.

– Vi hører om unger i skolegården som opplever å få skylden for krigshandlinger andre steder fordi de er jøder, sa Sande.

Handlingsplanen består av 22 tiltak som skal forebygge antisemittisme og kultivere mer bevissthet om jødisk historie og kulturarv her i Norge.

– Jeg har fått høre om personer som har blitt spyttet på, på åpen gate, fordi de bar en davidsstjerne synlig rundt halsen. Vi har lest om tagging med antisemittistisk budskap og hærverk på den jødiske gravlunden i Trondheim. Sånn skal vi ikke ha det i Norge, sa Sande.

Kunnskap er et av de viktigste redskapene i kampen mot antisemittisme ifølge Sande.

Alle inkludert!

Alle inkludert! Handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter, 2024–2026 er en innsats fra regjeringen med mål om å skape inklusive arenaer for unge folk.

Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er en underrepresentert gruppe når det kommer til kulturelle aktiviteter og fritidsaktiviteter. Regjeringen ønsker å endre dette gjennom 43 tiltak på seks hovedområder fokusert på å rive ned sosiale, økonomiske og geografiske barrierer.

Jaffery har skrevet forordet til handlingsplanen.

– Hver eneste dag gjør barn og unge en balanseøvelse for å passe inn, for å henge med, for å være en del av fellesskapet. Det å være en del av gjengen, av flokken, føles livsviktig, og det avhenger av veldig mange faktorer som er utenfor de unges egen kontroll, skriver hun.

Planen legger spesielt fokus på det å fostre imøtekommende miljøer og å skape engasjement blant de unge.

– Vi behøver gode møteplasser for å oppleve fellesskap, for å være en del av flokken. Du må kunne komme og sette deg rundt «leirbålet», og føle deg inkludert. «Leirbålet» symboliserer et sted der alle kan møtes i og til felleskap. Hvor man kan få høre til. Hvor man kan få være seg selv, og hvor man kan få ta del i en aktivitet sammen med andre, skriver Jaffery.

Jaffery slutter forordet med å oppfordre alle til å ønske andre velkommen.

– Alle skal ha en plass rundt leirbålet. Vi må invitere igjen og igjen, både nye deltakere og de som vi ser er på vei ut. Vi må si velkommen inn og velkommen tilbake!

Kamp mot ekstremisme

I marsj 2024 ble det utgitt en rapport, Forente tiltak mot ekstremisme: bedre vilkår for forebyggende arbeid, som presenterte 41 forslag for styrking av tiltak mot radikalisering og ekstremistisk vold.

Rapporten er satt sammen av the Commission on Extremism, en komité som fokuserer på forebygging av ekstremisme, som ble satt sammen i juni 2022 etter terrorhandlinger, drapene på Utøya og bomben i Oslo i 2011 og drapet på en adoptert jente i Bærum samt vold rettet mot Al-Noor moské i 2019, som var med på å endre Norges sikkerhet.

Begge disse terrorhandlingene var motivert av høyreekstremistisk tankegang og har skapt behov for en omfattende og proaktiv kamp mot ekstremisme.

For å følge opp komitéens rapport fra 2024 vil regjerningen presentere en hvitbok på Stortinget til våren.