Den palestinske psykiateren Samah Jabr er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen

Den palestinske psykiateren, psykoterapeuten og skribenten Samah Jabr ble denne uken hedret som æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

UiB begrunner utnevnelsen med hennes mangeårige arbeid med de psykologiske konsekvensene av Israels okkupasjon og krigføring i Palestina. Universitetet beskriver henne som en fremtredende fagperson som har arbeidet med lokalsamfunn i Øst-Jerusalem og på Vestbredden i mer enn to tiår. Hun har også vært leder for enheten for psykisk helse i det palestinske helsedepartementet i ni år, og arbeider som rådgiver for blant andre UNODC, Redd Barna og Leger Uten Grenser.

I et innlegg i Klassekampen om utnevnelsen skriver professor Gro Mjeldheim Sandal ved Universitetet i Bergen at Jabr har gjort psykisk helse i Palestina til et spørsmål som handler om mer enn diagnoser og individuell behandling.

– Psykisk helse i den palestinske befolkningen kan umulig løsrives fra politisk vold, skriver Sandal.

Mener vestlige behandlingsmodeller kommer til kort

Jabr har lenge advart mot at psykiske reaksjoner hos palestinere blir behandlet som individuelle lidelser, uten at årsakene bak lidelsene tas på alvor.

Sandal viser til at Jabr kritiserer vestlige behandlingsmetoder når de «låser psykisk lidelse til individet» og samtidig lukker øynene for makt, undertrykkelse og politisk vold. Ifølge Sandal peker Jabr på at mennesker som lever under okkupasjon, bombing, ydmykelser og tap, trenger mer enn kortsiktige helsetiltak.

– Når lidelsene er kollektive, må også løsningene være det, skriver Sandal.

I et intervju med The Guardian har Jabr sagt at vanlige vestlige forståelser av posttraumatisk stresslidelse ikke fullt ut passer på palestinernes situasjon, fordi traumet ikke er et avsluttet enkelttilfelle. For mange palestinere er trusselen fortsatt til stede. Hun beskriver derfor traumet som kollektivt og kontinuerlig, og har brukt begrepet «kronisk traumatisk stress» om denne virkeligheten.

– Et psykisk helseproblem

Jabr har også tidligere skrevet at palestinernes menneskelighet og erfaringer blir fornektet under okkupasjonen. I en tekst publisert av Al Jazeera skrev hun at palestinere likevel må bruke egen historie og kultur til å lege skadene som er påført sinn og identitet.

Dette perspektivet går igjen i forskningen hennes. I en fagartikkel i Health and Human Rights Journal argumenterer Jabr og medforfatter Maria Helbich for at psykisk helse i de okkuperte palestinske områdene må forstås innenfor en menneskerettslig ramme. De kritiserer en avpolitisering av psykisk helsearbeid, der lidelsen skilles fra strukturell vold, okkupasjon og brudd på grunnleggende rettigheter.

For Sandal er dette kjernen i hvorfor Jabr nå hedres i Bergen.

– Gaza er som et åpent sår, skriver hun.

Psykisk helsekrise i Gaza

Bakgrunnen er en stadig dypere psykisk helsekrise i Gaza. Verdens helseorganisasjon har ifølge OCHA anslått at behovet for psykisk helsehjelp i Gaza er mer enn doblet etter to år med krig, fra rundt 485.000 mennesker til over én million.

Samtidig er helsetilbudet sterkt svekket. The Guardian skrev i 2024 at Jabr hadde ansvar for psykisk helsetjenester i Øst-Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza, men at det bare fantes 34 psykiatere for rundt fem millioner palestinere. I Gaza var seks offentlige psykiske helsesentre og ett psykiatrisk sykehus ute av drift.

Sandal skriver at nesten ingen gjenlevende innbyggere i Gaza er uberørt av tap, traumer eller psykiske belastninger etter invasjonen og bombingen. Hun understreker at slike reaksjoner ikke er unormale, men «naturlige og forutsigbare reaksjoner på umenneskelige påkjenninger over lang tid».

Overlevelse som fellesskap

Sandal peker samtidig på at historien om Gaza ikke bare handler om lidelse. Den handler også om kollektiv overlevelsesvilje.

Hun trekker blant annet fram palestinske universiteter, der bygninger er ødelagt, men hvor forelesere likevel forsøker å holde undervisning digitalt fra telt og provisoriske tilfluktssteder. FNs menneskerettighetseksperter har tidligere uttrykt alvorlig bekymring for det de omtaler som systematisk ødeleggelse av Gazas utdanningssystem, og viste i 2024 til at mer enn 80 prosent av skolene i Gaza var skadet eller ødelagt.

Også hjelpearbeidere trekkes fram som en særlig utsatt gruppe. OCHA oppga i oktober 2025 at minst 565 hjelpearbeidere var drept i Gaza siden 7. oktober 2023, de aller fleste palestinske.

Sandal skriver at palestinske hjelpearbeidere daglig risikerer livet, samtidig som de selv lever med de samme tapene, truslene og traumene som resten av befolkningen.

Vil løfte psykisk helse ut av behandlingsrommet

Selv om Jabr kritiserer vestlige behandlingsmodeller, avviser hun ikke psykisk helsehjelp. Tvert imot framhever hun behovet for å gjøre hjelpen mer tilgjengelig.

Sandal skriver at Jabr mener psykisk helsehjelp må integreres i primærhelsetjenestene, og at også ikke-spesialister må få kompetanse til å kjenne igjen og møte mennesker med psykiske helseplager.

Slik blir psykisk helse ikke bare et spørsmål for psykiatere og psykologer, men for hele samfunnet.

– Også dette kan forstås som en form for kollektiv mobilisering, der ansvaret for psykisk helse løftes ut av behandlingsrom og inn i fellesskapet, skriver Sandal.