BOKOMTALE

Hva gjør man for å passe inn?

For nitten år siden flyktet Margaret Moiba fra Sierra Leone til Norge. Nå gir hun råd til innvandrerne om hvordan de bør tilpasse seg det norske samfunnet.
Foto: Marit Breivik
Integrering uten inkludering blir bare rot, mener Margaret Moiba. Hun har skrevet en selvhjelpsguide til innvandrere og det norske samfunnet.

Boken heter Norgesguide og er utgitt av Verdige Smil – en frivillig organisasjon som jobber i Norge og i Sierra Leone. Margaret Moiba er daglig leder og en av initiativtakerne til Verdige Smil.

– Verdige Smil ønsker å sette fokus på integrering via inkludering, sier hun. –Mange minoriteter har et sterkt ønske om å bli integrert i det norske samfunnet. For å lykkes i denne prosessen, må det norske samfunnet være inkluderende.

Vokste opp i krig

Verdige Smil driver dagsenteret Åpent Hus i bydelen Heimdal i Trondheim. Der arrangerer de språktrening, leksehjelp, jobbguide, stressmestringskurs, dialogmøter og seminarer om blant annet rettigheter i arbeidslivet, barnevernloven og barnevernsloven.

– Vi har også matlaging og samtaler rundt matbordet, aktiviteter med familier, enslige og ungdommer, fortsetter Moiba. Forfatteren har lang erfaring med oppfølging av familier i vanskelige livssituasjoner. Hun har selv tre barn med sin ektemann Aril Reiersen og føler at foreldreperspektive ligger henne ekstra nært. Margaret Moiba er født i Sierra Leone i 1981. Skolegangen hennes ble avbrutt mange ganger på grunn av krigen. Da hun var 19 gammel, flyktet hun til Norge sammen med søskene sine som hun har hatt delansvar for hele barndommen. Nå brenner hun for å bygge relasjoner med andre mennesker. Siden hun kom til Norge har hun støttet og hjulpet mange barn og voksne både i Sierra Leone og i Norge.

Lar innvandrerne snakke i boka

Under samtalene på Verdige Smil slo det Moiba at mange av spørsmålene til de nye innvandrerne gikk igjen. – De lurte på hvordan de kunne bli kjent med nordmenn, hva de måtte gjøre for å passe inn og hvordan de fortest mulig kunne lære seg norsk og komme seg ut i jobb.

Alle disse temaene blir diskutert på samlingene Verdige Smil er med på sammen med integreringsnettverket i Trondheim kommune. Moiba følte imidlertid at samlingene manglet innspill fra innvandrerne selv. Det ville hun gjøre noe med. Resultatet ble Norgesguide. Boken er holdt i et ikke-akademisk språk slik at den skal være lett å lese for alle. Moiba har nesten ikke redigert innleggene. Selve teksten er delt opp i direkte sitater og rådene er like varierte som personene hun har intervjuet.

De siterte erfaringene gir et bredt og realistisk bilde av hva innvandrerne selv kan gjøre for å bli en velfungerende del av sitt nye lokalsamfunn.

Margaret Moiba ønsker at boken skal være nyttig både for kommunale etater og innvandrerne. – Boken min skal være en slags selvhjelpsguide for innvandrerne og det norske samfunnet, sier hun. Forfatteren håper den kan bidra til at nordmenn og innvandrere oppnår større, gjensidig forståelse.

Norgesguide er utgitt i samarbeid med Startup Migrants.

5 tips fra Norgesguide til foreldrene:

Tipsene er utdypet og forklart i boken.

1)Aksepter at du frivillig har kommet til en helt annen kultur, med et nyttt sett av skikker og normer, tradisjoner og regler.

2) Vær rask med å erkjenne at dere nå lever med et helt annet regelverk. Si aldri at læreren ikke forstår, at rektor er dum og at barnevernet er kidnappere.

3) Glem aldri at barna dine tar konsekvensene av de voksnes valg. Når foreldrene velger å komme til et åpent samfunn, bør de også forstå det er for barna blir ekstremt vanskelig å forstå hvorfor de ikke kan leve livet som andre.

4) Bli kjent med omgivelsene dine og menneskene barna omgås med. Forsøk å få en viss forståelse av hvordan barnet ditt tenker og hva det er opptatt av.

5) Gi barna kunnskap om hjemlandet, men oppdra dem ikke som om de fortsatt er der.

2 tips til folk som jobber med innvandrere:

  1. Vær bevisst på egne fordommer og ikke la disse styre måten du møter innvandrerne på.
  2. Lytt til deltakerne og tilpass noe av tilbudet etter deres ønsker og behov. Fortsett samarbeid med andre aktører som jobber med flyktningene. Utveksle erfaringer om det som fungerer og det som ikke fungerer.