Kulturminister Grande om julebråket: – Alltid er det den muslimske befolkningen som får skylda

– Alle muslimer jeg kjenner, har et ekstremt avslappet forhold til jul, sier kulturminister Trine Skei Grande.
– Vi må ikke ha så liten tro på vårt eget at vi tror enhver endring vil knekke tradisjonene, sier kulturminister Trine Skei Grande om julebråket i Seljord.
466Shares

Det har nærmest blitt en fast juletradisjon at det rases på sosiale medier over skoler og barnehager som velger andre ord enn «jul» i forbindelse med arrangementer eller markeringer i desember. I år var det Seljord ungdomsskule som fikk merke vreden etter at Telemarksavisa (TA) skrev at elevene måtte si «tradisjonsmat» istedenfor «julemat» og «skoleball» framfor «juleball».

Saken førte til deling i rask fart og skarpe reaksjoner på sosiale medier. Det kom også trusler mot skoleledelsen, som har avvist at det fantes noe forbud mot ordet «jul» på skolen.

Også IKEA fikk gjennomgå etter at flere påsto at møbelkjeden hadde døpt om julen til «vinterfest».

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) sier hun blir oppgitt over disse årvisse, gjentakende rundene.

– Dette handler vel om at folk føler at kulturverdiene deres er truet. Men man må ikke ha så lite tro på sitt eget, at man tror enhver liten utfordring vil knekke tradisjonene. Det er ikke slik at jula kommer til å forsvinne, sier Grande til NTB.

Det førte til at flere regjeringsmedlemmer hengte seg på og kommenterte saken på sosiale medier, ifølge Aftenposten.

«Dette blir for dumt. I Norge feirer vi jul. Enig?» skrev barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på sin Facebook-side.

«Selvsagt snakker vi om jul og er stolte av våre tradisjoner,» svarte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) under Ropstads innlegg.

Trine Skei Grande er tydelig på hva hun mener om sine regjeringskollegers engasjement i saken:

– Det synes jeg var helt håpløst, svarer hun kontant.

– Dessuten er det typisk at det alltid er den muslimske befolkningen vår som får høre det i slike saker, selv om endringene ikke har noe med dem å gjøre. I Seljord var det jo gjort av hensyn til elever fra Jehovas vitner, ikke muslimske elever, sier Grande og legger til:

– Alle muslimer jeg kjenner, har et ekstremt avslappet forhold til jul. Jeg har nettopp fått julekort fra Islamsk Råd, og da jeg nettopp møtte 50 ulike religiøse ledere for å snakke om den nye handlingsplanen mot muslimhat, så ønsket alle hverandre god jul da vi avsluttet møtet, forteller Grande.

Året etter var skolen på nytt i søkelyset, da foreldrene ble bedt om å krysse av på et skjema for hvilke sanger barna kunne synge. Sylvi Listhaug, som den gang var innvandrings- og integreringsminister, tordnet på Facebook: «Dette er et bunnivå i å utslette våre egne tradisjoner!», skriver Aftenposten.

Det ble også bråk da rektorene ved skolene i Voss i 2016 skrev brev til kirken om at de ønsket en julesamling, men uten bønn og forkynning. «Rart og en unnlatelsessynd» var statsminister Erna Solbergs (H) reaksjon på saken fra Stortingets talerstol.

Reaksjonene settes i en større internasjonalt sammenheng med det som i USA kalles «War on Christmas» (krig mot julen). Begrepet er gammelt, men skjøt fart på begynnelsen av 2000-tallet da flere aktører på den amerikanske høyresiden hevdet at det pågikk en krig mot den kristne julen fra sekulære krefter i samfunnet. I 2017 lovet president Donald Trump at det skulle bli slutt på «krigen mot jul».