Når Balkan kjem til bygdå

Verdensstjernene Boban & Marko Markovic Orchestra har spilt for 500.000 på konsert hjemme i Serbia. Evanger har likevel en spesielt plass i deres; for det var nettopp her de hadde sin første Norgeskonsert for fire år siden.
Foto: Claudio Castello
Utrops medarbeider var tre dager i knøttlille Evanger under den tradisjonelle balkanmusikkfestivalen som har vært avholdt hver sensommer siden 2007.
0Shares
Latest posts by Petit og bilder: Claudio Castello (see all)

Kontrasten fra tigerstaden og åpningsdagen jeg fikk med meg fra Mela kunne ikke vært større. Noen timer på nattoget til Voss (og så lokaltog til Evanger) og vips var endringen et faktum. Osloasfalten, varm sensommervær, kurdisk bulgurris, og rytmer fra hele verden ble byttet ut mot regn og kjølig vær. Imponerende Vestlandsnatur kombinert med hete balkanrytmer, og en stor dæsj gjestfrihet á la bygde-Noreg gjorde dette til en høyst interessant helg.

Årets festival var det knyttet store forventninger til. I år skulle man endelig slå til og vise sponsorer og andre medvirkende at man mente alvor med å gjøre mest mulig ut av nisjen som Norges eneste balkanfestival utenfor de store urbane grytene. For Evanger er knapt et veikryss; og kanskje Norges best bevarte bygdefestivalhemmelighet. Men likevel kom det folk; fra hovedstaden, fra Bergen, Voss, Sandefjord. Noen hele veien fra Balkan og Sverige.

Tubastjerner som trekkplastre

Griseslakt: tradisjonen tro slakter man også en hel gris under festivalen.
Foto : Claudio Castello

Boban og Marko Markovic er kanskje de største verdenseksponentene for brassbandsjangeren fra Serbia og Balkan. Bandet har spilt i nattklubber i Berlin, Barcelona og New York, og bodd på femstjernershoteller. I Evanger fikk de låne lakener og bo på den lokale barne- og ungdomsskolen. Men surmule? Aldri i livet. ”Nema problema”, som gutta i bandet sier på sitt språk.

Ringdans til glede for enhver: bygdefolket fikk blant også stifte bekjentskap med den typiske folkedansen kolo.
Foto : Claudio Castello

Som medlemmer av en minoritetsgruppe (hele bandet består av serbiske romfolk) har veien til suksess vært ekstra lang og hard. Og derfor når de først er på scenen så koser bandet vettet av seg; hver eneste minutt og sekund med suksess og ekstase skal nytes. Vi som var på gulvet den småregnfulle og kjølige sensommerkvelden fikk vrikket rompa mer enn nok.

Familiefest om dagen: når lyset var på fikk også de yngste boltre seg på dansegulvet.
Foto : Claudio Castello

Kanskje det stolteste øyeblikket var langt ut på nachspielsnatta. Boban, Marko og gutta blandet seg med fotfolket, og til de edleste dråper fikk undertegnede gjort en liten sangjam på rom-vis med den yngste Markovic, tross fullstendig mangel for rytmesans og musikalske kvaliteter fra samme undertegnede.

Bakkar og berg og blåsmusikk: Evanger Balkanfest i et nøtteskall.
Foto : Claudio Castello

Noen lokale talenter, samt svenske Diskoteka Yugostyle, med sin eksperimetelle blanding av elektronisk musikk, disko og tradisjonell balkan, gjorde seg gjeldende, og ikke som programfyll.

Tross en kjølig natt, ble det etterhvert veldig hett ut på det våte dansegulvet.
Foto : Claudio Castello

Tett og intimt

Fylkesnes-søskene, knapt i alderen mellom 15 og 20, utgjør bandet Brazooka og fikk avsluttet årets festival.
Foto : Claudio Castello

I veikrysset Evanger bor det noen få hundre. Hver siste helg i august ser bygdas befolkning ut til å doble i antall, noe som gjør festivalen tett og intim. Jeg har vært på mange festivaler, men aldri opplevd så mye gode vibber. Eller at festivaldirektøren takker deg personlig eller lar deg svinge med husken hjemme på bakgården, en husk som egentlig er ment for ungene hans.

Som sosialt eksperiment er også festivalen interessant. Ikke bare redekoreres bygda til å se ut som en kulisse i en av Emir Kusturicas filmer, men lokalbefolkningen får også ete, puste og høre Balkan i løpet av helgen. Enkelte har knapt reist til utlandet eller opplevd en balkanfestival midt i løvens hule (les: Sør-Østeuropa). Så da er det like greit at Balkan, eller for den saks skyld, også verden, kommer til dem i stedet.

Vel blåst!