Hvem er Utøya-generasjonen?

"Til Ungdommen" er en film om ungdommelig engasjement og politisk bevissthet. Her er hele gjengen samlet i Filmens Hus, i forbindelse med pressevisningen av filmen.
Foto: Tika Sofia Leon
Hvem er disse engasjerte og politisk bevisste ungdommene som er portrettert i filmen Til Ungdommen? Er fortellingen om Utøya-generasjonen også fortellingen til Ali og Fatima?
0Shares

Kari Anne Moes film Til Ungdommen har premiere i dag. Det er en film om ungdommelig engasjement og politisk bevissthet. Det som skulle være en film om det særnorske fenomenet skolevalg og skoledebatter, gjennom fire ungdomspolitikeres øyne, fikk brått en ny betydning da det smalt i Oslo Sentrum, 22. juli 2011. I filmen følger vi de fire politikerspirene Sana El Morabit (SU), Henrik Wangberg (FpU), Haakon Veum (Unge Høyre) og Johanne Butenschøn Lindheim (AUF).

I forbindelse med en pressevisning av filmen onsdag, møtte Utrop filmens hovedpersoner. Vi kom i prat om det å være ung og engasjert og hva det vil si etter 22. juli.

– Jeg startet med å bli engasjert i elevrådet på skolen, men følte etter hvert at jeg trengte noe mer håndfast. Det var mange flinke og dyktige folk i elevrådet og disse var gjerne også de som var politisk engasjert. Jeg søkte meg til det partiet jeg var mest enig med og fant tilslutt ut at FrP var mitt parti. Personlig trygghet, ansvar og frihet til enkelt menneske var de verdiene FrP har som appellerte til meg, forteller Henrik.

Vi er en generasjon som føler et større ansvar for å ta tak i de verdier som vi nå vet er så skjøre etter angrepet.

SU-jenta Sanas engasjement hadde et helt annet utgangspunkt. Det startet med Gazakrigen i slutten av 2008. 

– Søsteren min arrangerte en sitt-ned-aksjon og sendte mail til forskjellige ungdomspartier. SU var de første som svarte. Jeg ble litt nysgjerrig og leste meg opp på de ulike partiene. Tilslutt fant ut at jeg var mest enig med SU. Jeg engasjerte meg fordi verden er urettferdig og det hjelper ikke å sitte hjemme i sofaen, man må ta ansvar.

Uheldig betegnelse

I kjølvannet av terrorhandlingene har dagens generasjon ungdommer blitt gjenstand for en oppmerksomhet utenom det vanlige. Valgforsker Frank Aarebrot uttalte blant annet til Dagbladet 3. august 2011 at tragedien kom til å skape en ny generasjon Ap-politikere. De som overlevde Utøya kommer til å prege Norge og at man kommer til å snakke om «Utøya-generasjonen», mente han.

Alle de fire ungdommene i filmen er imidlertid enige om at dette er en uheldig betegnelse og at for dem representerer deres generasjon noe mer enn bare å være de som opplevde terroren som unge politisk engasjerte mennesker. Haakon fra Unge Høyre tenker at det setter et uheldig offer-stempel på dem.

– Det var jo en forferdelig tragedie, derfor håper jeg at vi heller vil bli husket som generasjonen som tok tilbake engasjementet. Som utvidet demokratiet til noe større, sier han.

For Johanne har betegnelsen Utøya-generasjonen en helt annerledes betydning. Hun var på Utøya 22. juli i fjor og overlevde terroristens massakre.

For meg er det vi er en generasjon som føler et større ansvar for å ta tak i de verdier som vi nå vet er så skjøre etter angrepet. Verne om og kjempe for de verdiene videre. Jeg ser at vi har nå fått større påvirkningskraft i etterkant av 22. juli. Jeg ser at ansvaret til å skape det samfunnet vi ønsker ligger på oss ungdommen, sier Johanne.

Flere AUF-ere reagerte på at deres generasjon ble kalt for Utøya-generasjonen. Johanne påpeker at en generasjon handler om alle de engasjerte ungdommene, og ikke kun om de som var på AUFs sommerleir den dagen.

– Berørte oss alle
Iver Aastebøl, tidligere leder av Rød Ungdom (RU), skrev i fjor i Dagens Næringsliv (27.07.2011) at Utøya-generasjonen er en generasjon ungdom som for alltid vil være preget av terroren 22. juli.

Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya var et angrep på det politiske Norge. Men det berørte oss alle. Voksne, barn, eldre og unge. Rosemarkeringen, med over 200 000 mennesker som møtte opp på Rådhusplassen den 25. juli 2011, illustrerer det best. Det illustrerer òg det enorme engasjementet som blomstret opp sensommeren 2011 og som fortsatte å blomstre utover høsten.

De fire ungdommene ifra filmen er alle enige om at det er viktig å engasjere seg.

– Engasjement er viktig, spesielt når man er ung. Mennesker utvikler seg gjennom hele livet, det gjør samfunnet vårt også. Jo flere som engasjerer seg og bruker ytringsfriheten og stemmeretten, vil gi et mer mangfoldig, tolerant demokrati, påpeker Haakon.

Johanne ser på det å engasjere seg som å tre ut av sin personlige individuelle boble, tre ut for å se noe større og bry seg om noe som er viktig for andre.

– Jeg føler et større ansvar nå etter 22/7. Personlig tenker jeg at jeg har fått en enda større lyst til å kjempe for de verdiene og for det samfunnet som ble angrepet 22. juli. Det er og det minste jeg kan bidra med for å hedre vennene mine som døde den dagen, sier .

Flere innvandrerungdom stemte

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var fjorårets valgdeltakelsen på 64,5 prosent den høyeste på 2000-tallet. På den annen side viser tall fra SSB at det kun var en moderat økning i deltakelsen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, sammenlignet tidligere lokalvalg. Årsaken bak den moderate økningen er at det var færre eldre innvandrere som stemte. På den andre siden viser undersøkelsen at det var en økning av innvandrerungdom i aldersgruppen 18-25 år som benyttet seg av sin stemmerett. Dette er også den aldersgruppen de fire ungdommene i filmen ønsker å nå ut til og oppfordre til å bruke sin stemmerett. For Henrik er det viktigste å gjøre det klart for alle at de har lik mulighet til å engasjere seg i vårt samfunn. Dette mener han kan gjøres ved å skape en bedre offentlig arena hvor man kan få ytret seg.

Sana er selv muslimsk og mener at innvandrere bør engasjere seg, ikke minst fordi mange har en bakgrunn fra konfliktfylte land.

– Selv om konflikten er langt unna, kan man påvirke veldig mye ifra Norge. Man kan engasjere seg i små ting, det kan for eksempel være å delta i et demonstrasjonstog, skrive et innlegg eller kun det å benytte seg av sin stemmerett, sier hun.

22. juli – et angrep på oss alle

AUFerne som omkom den 22.juli 2011 representerte en ung, engasjert og bevisst generasjon. De representerte en generasjon som jobbet for et mer mangfoldig og flerkulturelt norsk samfunn. Det var en gruppe unge mennesker med ulik bakgrunn, hudfarge, livssyn og tro som ble angrepet den dagen. Fortellingen om Utøya-generasjonen er like mye fortellingen om Ali og Fatima. Det er fortellingen om en hel generasjon. En generasjonen som representerer mer engasjert og mer politisk bevisste ungdommer. De representerer fremtidens samfunn. Et samfunn hvor innvandrerungdommens stemme og engasjement er like nødvendig og vil være av minst like stor betydning som majoritetens.