Holder religion og seksualitet adskilt

Til våren skal organisasjonen Skeiv verden arrangere en temakveld for homofile med minoritetsbakgrunn som føler press om å gifte seg med en av motsatt kjønn, eller som allerde har giftet seg mot sin vilje. Bildet er et illustrasjonsbilde fra Mardi gras-paraden i London i 2010.
Foto: Vinni123/Flickr
Homofile menn i Beirut mener at legningen deres hører til en overgangsfase i livet, ikke noe som skal vare evig, skriver forskning.no.  
0Shares

Islamologen Erica Li Lundqvist forsker på hvordan muslimer praktiserer sin homoseksualitet. Både som masterstudent og som stipendiat oppholdt hun seg i Libanons hovedstad Beirut. I til sammen halvannet år levde hun sammen med det hun kaller ”tysta bögar” og intervjuet dem på homovennlige klubber i byen.

Libanon regnes som det mest liberale landet i Midtøsten. Likevel betyr ikke at homoseksualitet er akseptert eller praktiseres åpent. Homofili er forbudt ved lov i landet, og en generell homohets gjennomsyrer samfunnet.

– Homofile menn må leve et dobbeltliv og finne en hårfin balanse mellom moskeen, familien og homoklubbene. Mennene er livredde for at deres homoseksualitet skal bli oppdaget. Konsekvensene kan bli at de mister jobben eller blir utsatt for æresdrap, sier hun til forskning.no.

Heterofil ekteskap er målet
Mennene Lundqvist intervjuet hadde valgt en strategi med å holde religion og seksualitet adskilt i livet. 

– Etter en utsvevende perioden på klubbene ville mennene ofte rense seg, for eksempel gjennom en valfart til Mekka. Så kunne de vende tilbake til moskeen igjen.

Så å si alle så på sin homofili som en overgangsfase i livet, og ikke noe som skulle vare evig.

– Alle visste at de måtte gifte seg med en kvinne og få barn. Og det ville de også gjerne gjøre.

Forskjell mellom by og landsbygda
Tendensen er at man er mer liberale til homofili i Beiruts middelklasse, særlig hvis foreldrene har studert utenlands.

– Kommer du fra bygda i Libanon, vil du høyst sannsynlig oppleve at foreldrene er fordømmende til homofili, sier Lundqvist til forskning.no.