Foto: Illustrasjonsfoto/Flickr
- Belyser maktforhold mellom kjønnene - 23.04.2014
Beente Adam er et pseudonym og en metafor for kvinne (Adams datter). Hun debuterte i oktober med romanen Fanget. Tittelen henspiller på flere måter å være fanget på, slik jeg forstår boka. Den mest åpenbare er knyttet til bokomslaget, som viser kvinneøyne i en ellers tildekket drakt, og som derigjennom viser til den strenge kjønnssegregeringen og kontrollen av kvinner i det samfunnet og miljøet som Adam skildrer.
Adam beskriver både kvinne- og mannsroller i en pakistansk familie i Norge og i Pakistan gjennom å vise hva personene vi møter gjør, og hvordan de både tenker og kommuniserer sine meninger. Mennene, som både i Norge og i Pakistan kontrollerer den unge hovedpersonen Amina og kvinnene i familien og slekten på forskjellig vis, er også på mange måter «fanget» i en fastlåst måte å håndtere livet generelt på og gjennom måten å behandle kvinner på.
Forbudte følelser
Mennene i boka benytter seg ikke av den muligheten som ligger i å være bosatt i Norge når det gjelder å slippe «kvinnene fri» fra dette «fangenskapet», selv om det er en strategi menn i Pakistan kan benytte seg av gjennom migrasjon til byer eller andre land. Samtidig viser Adam at forhandlinger om makt ikke bare finner sted mellom mann og kvinne, men også mellom menn og mellom kvinner. Når noen vinner, taper andre. Fanget er definitivt også både de som får dem som de elsker og de som ikke får. Følelser mellom mann og kvinne er kulturelt sett ikke akseptert at skal kunne oppstå før etter ekteskapsinngåelse, men det skjer likevel. Det samme gjør følelser som motvilje mot aktuelle kandidater. Romanen handler bl.a. om dette.
Mennene i boka benytter seg ikke av den muligheten som ligger i å være bosatt i Norge når det gjelder å slippe «kvinnene fri».
Andres blikk
Den handler også om identitet. Amina formilder sine tanker, følelser og forståelse av det å leve med pakistansk opprinnelse i Norge og å være på besøk i foreldrenes hjemland og både bli oppfattet som annerledes av andre og faktisk også være ganske annerledes. I begge tilfeller er hun «fanget» av andres forståelse av hva det vil si å være henholdsvis norsk og pakistansk. Mange med etnisk minoritetsbakgrunn vil kunne kjenne seg igjen i bokas tematikk. Norske lærere har nok dessuten mang en gang bidratt til at ungdom som Amina satser så sterkt på skolegang, selv om følelsen av å være utenfor i sosiale sammenhenger, som i skolesammenheng, oppleves som vanskelig.
God observatør
Boka er en roman med utgangspunkt i selvopplevd tematikk for forfatteren, og handler i stor grad om følelser. Hva hun konkret har opplevd eller ikke, er uvesentlig, men Adams beskrivelser er gjennomgående detaljerte. I tillegg til å ha opplevd mye vondt, må hun også være en god observatør. To slike eksempler er hennes måte å skrive om selvskading på, og hvordan hun beskriver værfenomener og bruker metaforer. På den måten viser hun også hvordan hun behersker det å fortelle historier.
Dramatisk ferie
På en ferietur til Pakistan skjer helt uventede og dramatiske ting for den unge Amina, men mot slutten forstår vi at hun oppnår det hun så mange ganger har snakket om underveis i boka; frihet. Fram mot dette beskriver hun livet i en landsby på en måte som viser at hun har inngående kjennskap til mennesker, dyr, naturen og hverdagslivet, i tillegg til en brutal måte å utøve makt på. Hennes måte å beskrive kvinnene på, er gjenkjennelig, men det romanen ikke viser oss, er at det også i denne type pakistanske familier, finnes sterke kvinner med betydelig makt. Maktposisjonen er imidlertid avhengig av at kvinner har fedre, brødre og/eller ektefeller som gir dem denne posisjonen. Slike menn er det ikke i boka, men vi aner likevel konturene av én slik mann. Forfatteren selv er tydeligvis en slik kvinne, til tross for at hun unektelig har hatt en lang vei å gå for å komme dit hun er i dag. Hennes menn er derfor sannsynligvis svært stolte av henne. Det bør de i hvert fall være!
Malalas hjemsted
For den som er lokalkjent, er det tydelig at reisen til Pakistan går til en pashtun-landsby nord-vest i landet, og ikke til Punjab, der de fleste i Norge er fra. Boka er derfor også et vindu inn i den hverdagen som den unge og etter hvert verdenskjente Malala Yousafzai har vært en del av før hun og familien fikk beskyttelse i Storbritannia. Både Malala og Amina er opptatt av utdanning for jenter, men begge motarbeides av sterke og farlige krefter. Boka «Jeg er Malala» kan også anbefales. Bente Adams bok er imidlertid ikke mindre viktig, bare skrevet av en mindre kjent kvinne enn Malala, som dessverre også trenger beskyttelse; i dette tilfellet gjennom bruk av pseudonym.
Torunn Arntsen Sajjad er forsker og sosialantropolog Ph.D. Hun har forsket særlig på norsk-pakistanere og genetisk veiledning, men har også publisert om migrasjon mer generelt og om seksuelle overgrep, kulturforståelse og krysskulturell kommunikasjon.
BOK:
Forfatter: Beente Adam
Tittel: Fanget
Forlag: Fair Forlag
År: 2013
