Kommunene bestemmer flyktningbosetning

15 personer ble overført til Bjørnebekk asylmottak i Ås etter at det oppsto opptøyer på Fagertun ventemottak i Nannestad tidligere i år. Mange må vente mer enn seks måneder på å få bosette seg i en kommune
Foto: Utlendingsdirektoratet/flickr
Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) undertegnet i går en samarbeidsavtalen som skal få kommunene til frivillig å ta imot flyktninger som har rett til et sted å bo.
0Shares

Forskjellen på behovet for boliger og hva kommunene tilbyr, har fått noen til å ta til orde for å tvinge lokale myndigheter til å ta imot flere, i stedet for at de får bestemme antallet selv. Nå er regjeringen og KS enige om at kommunene frivillig skal ta imot flyktninger som har rett til et sted å bo, melder NRK. 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ber kommunene bosette 10.000 i år og like mange neste år. Så langt har kommunene bare vedtatt å gi nytt hjem til rundt 7.700 i år.

– KS nå vil arbeide for at kommunene skal oppfylle behovet på 10.000 bosettinger i år, sier Nina Gran, spesialrådgiver for innvandring i KS. Hun påpeker at kommunene i år bosetter flere enn noen gang, sier hun til NRK.

Inkluderingsminister Solveig Horne ba i høst kommunene bli med på en dugnad for å få bosatt alle. Myndighetene prøver nemlig å få unna det IMDI kaller en restanse: En opphoping i bosettingskøen som har ført til at rundt 4.000 personer til enhver tid sitter og venter på bolig.

Avtale
Kommunene er til gjengjeld pålagt å følge opp de nye innbyggerne med norskopplæring og integreringstiltak. Tiltaket koster, men staten skal sørge for rimelig kompensasjon, ifølge avtalen med KS.

Likevel valgte regjeringen i budsjettet i høst å redusere støtten til barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere. Derfor har flere kommuner sagt at de ikke har råd til å ta imot flere fra denne gruppa, eller de kutter i tilbudene til denne gruppen.