Bare noen få personer er tidligere bisatt fra den tradisjonsrike Samfunnssalen, blant dem de gamle Arbeiderparti-storhetene Haakon Lie og Reiulf Steen.
– Mer enn noen andre var Rune Gerhardsen født inn i Arbeiderpartiet. Han vokse opp i partiet og levde i det. Når han var på sitt første møte i denne salen, vet jeg ikke, men gammel var han neppe, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre i sin minnetale.
Rune Gerhardsen vokste opp som sønn av landsfaderen Einar Gerhardsen, og Arbeiderpartiet og politikken la rammer rundt hans liv.
– Vi lærte fort å si kamerat, kameratslig hilsen, og det vi gjorde etter møtene, kalte vi kameratslig samvær, sa Stoltenberg, som også beskrev hvordan han så opp til og beundret Rune Gerhardsen og forsøkte å etterligne ham.
– Han var en helstøpt sosialdemokrat, og han var en venn som mange vil savne, sa Stoltenberg i en personlig minnetale.
Selv om Rune Gerhardsen fikk arbeiderbevegelsens tankegods inn fra barnsbein av, var han ikke redd for å utfordre bestående ideer, framhevet flere.
– Han var en uredd, nytenkende og banebrytende politiker som alle vi som kommer etter, har mye å lære av, sa Støre, som så svært gjerne skulle ønsket at Gerhardsen hadde fått oppleve Aps valgseier natt til tirsdag.
Han fortalte også hvordan Gerhardsen fant ut at han kunne spare verdifulle sekunder i nøye tilmålt taletid ved å droppe fraser som «kjære landsmøte», og heller gå rett på sak.
– Han hadde en forkjærlighet for direkte tale og en aversjon mot innpakning, sa Støre.
– Rune var en høyttenkende politiker, men ikke like god på forankring og langdryge prosesser, berettet Stoltenberg godlynt.
Det ble et spetakkel av boka «Snillisme på norsk», som tok et oppgjør med misforstått snillhet, som minnet om velferdsstatens grenser og viktigheten av å stille krav – også til innvandrere.
– Boka forandret Norge. Og vi vant valget i Oslo, dannet byråd med SV og Rune ble byrådsleder, sa han.
Det var etter Rune Gerhardsens eget ønske. Han hadde selv skrevet lister over hva han ønsket av sang og musikk, og presisert at han ønsket korte taler, ifølge seremonileder Svein Larsen.
Av familien ble Rune Gerhardsen husket for både sin livsglade innstilling og sine særegenheter. Kona Mai minnet ham som en gjennomført snill og sjenerøs mann, mens døtrene Marte og Mina fortalte om hvordan faren sendte dem ut i livet «uten bremser på» – enten det var i bokstavelig forstand på rulleskøyter, eller i mer overført betydning.
Mina Gerhardsen beskrev hvordan nye tanker, ideer og engasjement var et helt konkret innslag i farens hverdagsliv.
– Han hadde alltid en blokk og en penn i lomma slik at han kunne skrive ned interessante tanker som han kunne bruke senere, fortalte hun.
Rune Gerhardsen døde på Nordseterhjemmet i Oslo 4. september. Han hadde vært syk med alzheimer i lengre tid.
