Hinduismen i en brytningstid i Sri Lanka

Tid for tempelfestivaler

Her blir guden Ganesha båret ut og skal på tur rundt tempelet.
Foto: Majoran Vivekananthan
Lysfestival, fargerike drakter, seremonier, lukten av røkelse og mye mer. Desember og januar er tid for tempelfestivaler i tradisjonelle hindusamfunn.

I hinduismen er det mange guder, og alle har egne templer. Det finnes egne guder for rikdom, kunnskap, beskyttelse, styrke osv. I templene finner man gudene i form av skulpturer hugget i stein, eller nå i moderne tider laget i kobber. Når det er tempelfestival, pyntes tempelet med forskjellige typer lys, fargerike tekstiler og blomsterkranser. Gudene blir badet, pyntet, ofret mat til og båret rundt tempelet. Det spilles musikk, der det brukes tradisjonelle blåseinstrumenter og trommer, og når alt er ferdig, serveres det mat. Ved spesielle anledninger også middag.  

Store penger på tempeler
Store deler av den tamilsktalende befolkningen på Sri Lanka er hinduer. På grunn av krigen ble mange templer ødelagte, men etter at krigen tok slutt i 2009, har hinduene igjen begynt å rehabilitere og bygge nye templer. Ja, enkelte steder startet de med å bygge templer lenge før andre typer infrastruktur var på plass.

Utdanningsnivået er høyt nord i Sri Lanka, hvor innbyggerne er hinduer. Nå er det flere og flere som spør hvor lurt det er å investere mye penger i å bygge templer fremfor å prioritere hjelp til enslige eldre, fattige, arbeidsløse osv.

Jo mer utdannelse, desto mindre tro på religion.

Hindutamiler har brukt svært mye penger på å rehabilitere templer. En liten spørrerunde jeg gjorde, viser at det ofte er personer i diasporaen som støtter med store beløp. I gamle tider da området var et kongedømme, var det kongen som bygget templer. For det ga skulpturkunstnere, malere og håndverkere arbeid. Og kunsten ble videreutviklet.

– Tanken var god, men slike investeringer resulterer ikke i noen salgbare produkter. Det gir ingen økonomisk vinning. Hadde pengene blitt investert i innovative prosjekter som kunne gi varige arbeidsplasser, ville det bidratt til å utvikle lokalsamfunnet så vel som landet. Det sier Kathiravel Kasithamby, som er økonom.

Men tempelet er ikke bare et sted folk går for å be. Det er også et sosialt møtested, et sted som bidrar til verdiutvikling, underholdning og rettledning av unge gjennom å drive hinduskoler, fritidsklubb, barnehjem, eldrehjem og sportsklubber. Men det er bare et utvalg av templer som satser på slikt arbeid.

Sosialt lim
Kiruba Jegathiswarar er brahmin i tempelet Ayladi Vinayagar. Han sier at uten templer ville samfunnet vært kaotisk. 

– Andelen mennesker som går på templer er synkende. Samtidig merker vi økende antall unge som drikker alkohol, noe som var uvanlig før i tiden. Når de unge adopterer nye livsstiler, merker jeg at kløften mellom den yngre generasjonen og de voksne øker. Enkelte velger å tolke dette som tegn på oppløsning av hinuverdier og moral.

Hindupresten forklarer at tempelets plass i samfunnet må bli styrket fordi det fungerer som “limet” som holder beboere i lokalsamfunnet sammen.

Her arrangerer man også et kveldsarrangment hvor guden blir pyntet og blir kjørt rundt i et spsielt pyntet vogn.
Foto : Majoran Vivekananthan

Økonomen Kasithamby er ikke helt enig. Han sier at de godt utdannede unge flytter hjemmefra allerede som studenter, og deretter som voksne tar de jobb i en av storbyene. De som blir igjen i mindre byer og landsbyer har ofte lavere utdannelse, driver med gårdsbruk eller andre lavstatusyrker. Og barna til disse tyr kanskje oftere til normbrudd som kan oppleves av enkelte som at samfunnet er i oppløsning.

– Det er en sammenheng mellom religiøs tro og utdannelse. Jo mer utdannelse, desto mindre tro på religion. De med utdannelse deltar også i religiøse seremonier og har ikke avfeid religion, men for mange av dem er templer kun en møteplass hvor de møter gamle kjente og bekjente når de er på besøk i hjembyen, forklarer Kasithamby.