Foto: annomuseum.no
- Kulturbruken blant innvandrere økte i 2023 - 14.05.2024
- Ytre høyre kan gjøre brakvalg til EU-parlamentet - 13.05.2024
- Nadia Hasnaoui skal lede NRKs 17. mai-sending - 13.05.2024
I høst utga Knut Djupedal, tidligere avdelingsdirektør ved Anno Norsk utvandrermuseum, «Nordmenn bygger i Amerika».
Utgivelsen tar leserne med på en reise gjennom bygningene i friluftsmuseet, og historiene bak den enkelte bygning.
Boken er ment å gi en dypere forståelse av bygningssamlingen i friluftsmuseet og historiene de forteller, og dermed av utvandrerhistorien.
Over en million menn og kvinner utvandret fra Norge mellom 1825 og 2000. Sett i forhold til folketallet er det kun Irland som har flere emigranter. Et resultat er at antall norskættede i utlandet i dag er større enn antall mennesker i Norge.
Hjemvendt norsk-amerikaner
Knut Djupedal er tidligere direktør ved Anno Norsk utvandrermuseum. Han er født i Norge i 1948 og utvandret med familien til USA i 1955.
Eks-direktøren hadde hele sin skolegang i USA frem til universitetseksamen ved University of Akron, Ohio, før han kom tilbake til Norge i 1971. Siden da har han bodd og jobbet i Norge.
– Familien min og jeg utvandret når jeg var guttunge, og jeg kom tilbake som en voksen mann, sier han til Utrop.
Som en del av jobben i Norsk Utvandrermuseum var han med på å bygge opp friluftsarealet.
– I den siste tiden før jeg gikk av med pensjon fant jeg ut at det måtte skrives en “fører” for friluftarealet, slik at de som kom etter meg kunne forklare hvorfor husene var der, hva husene betydde og hvem som hadde bygd og bodd husene. Hvordan husene ble bygd i Nord-Amerika, og hvordan husene ble tatt ned før fraktingen til Norge. Så begynte jeg å skrive føreren, som ble til en hel bok. Hvert hus har sin egen historie, som utgjør hele historien for friluftsarealet.
– Skal vise til fakta om utvandringen
Ifølge Djupedal er det flere friluftsmuséer i Norge som har “samlinger av hus”.
– Noe av det første man begynte å gjøre i norske folkemuséer på 1800-tallet var å samle bygninger. Samlingen på Anno er litt spesiell, fordi vi har tenkt at dette skulle være en stor, permanent utendørsutstilling.
Formålet har vært å oppklare rundt fakta og myter om den norske utvandringen, ifølge han.
– Ofte har man i Norge og USA trodd at utvandringen startet med skipet “Restaurationen” og reisen fra Stavanger til New York i 1825. Så reiste alle nordmenn til Midtvesten, og ble bønder. Så kom de harde tidene, og utvandringen stoppet.
Alt dette er egentlig sannhet med modifikasjoner, fremhever han.
– Vi kan si at dette var den første organiserte utvandringen til Nord-Amerika. Historiske kilder viser imidlertid at det har har vært nordmenn i Nord- og Sør-Amerika lenger før 1825. Vi vet om nordmenn som var i Sør-Amerika og det som nå er Boston allerede på 1600-tallet, og i det som nå er New York på 1700-tallet. Nordmenn flest ble jo heller ikke bønder, men dro ofte til småbyer, eller til vest- og østkysten for å bli fiskere og tømmerhoggere. Nordmenn har også dratt ut til Canada, Australia, New Zealand, Kina og Sør-Amerika.
– Husene fra Midtvesten er sanne, men de er ikke hele sannheten. Vi kan bruke dette “utstillingskatalogen” som et utgangspunkt til å snakke om mange sider av utvandringen.
Usikkerhet om reelt antall norsk-amerikanere
– Hvor mange millioner er det i USA som kan sies å ha norsk opphav?
– Egentlig er det umulig å si, men det som kan sies med rimelig sikkerhet er at i 1910 hadde vi en folketelling i Norge, som viste et innbyggertall på 2,2 millioner. I 1910 hadde USA også en folketelling, hvor 700.000 som svarte at de selv eller en av foreldrene var norskfødte. For å strekke det litt kan vi si at en fjerdedel av alle nordmenn i hele verden bodde i USA på det tidspunktet. Hvis vi sier i dag at det finnes fem millioner i Norge, kan man si at det er fem millioner norskættede rundt om i verden.
Et lille-Norge på prærien
I Norge ble norsk-amerikanere sett og sees i dag som utvandrere. I USA var de innvandrere. Likevel kan ikke denne innvandringen sees med samme øyne som dagens innvandring til Norge og Vesten, ifølge Djupedal.
– Når man snakker om “integreringsutfordringer” knyttet til dagens innvandring, så handler det utifra en kontekst hvor innvandrerne kommer til ferdiglagde samfunn, som i Norge. Hit kommer det folk som skal integreres. I USA var det helt annerledes. Nordmennene som utvandret kom ofte til steder som kunne sees på som grensene til de “hvite bosetningene”. Utvandrerne måtte lage sine egne samfunn, og hadde friheter og utfordringer knyttet til det å skape noe etter eget forgodtbefinnende.
Utvandrerne befant seg i en slags balansegang når det gjaldt identitet.
– I lang tid beholdt norskamerikanerne sitt eget språk, bygde opp norske kirker og skoler i præriestatene i Midtvesten, som Wisconsin, Minnesota og Nord- og Sør-Dakota. Folk tok hensyn til det amerikanske omkring seg, men var veldig på å beholde sin norskhet. Ikke før på 20-tallet kom det en stor identitetskrise. Skulle folk fortsatt være norske, eller amerikanere med norsk bakgrunn?
– Vil nok gjenkjenne husene
Norsk-amerikanere på besøk vil nok gjenkjenne husene og stedene, sier Djupedal.
– For dette inngår som del av deres opplevde historie, som norsk-amerikanere. Skulle man tenke mer i overført betydning hvor norsk-amerikanere er i dag, så vil de si seg stolte av sitt norske opphav. Samtidig er og blir de amerikanere, med norske røtter. Spør du: “Har du vært i Norge?”, vil de sikkert svare: “Kanskje en gang”. I USA kan de si at de er “norske”, men det går i forhold til andre etniske grupper i USA, f. eks. folk med tysk eller britisk, eller andre bakgrunn. Når de ser på seg selv i forhold til andre europeere så er norsk-amerikanere rett og slett amerikanere.
