Domstol: Inndraging av terrordømtes statsborgerskap var ikke rettighetsbrudd

En endring i regelverket har ført til at enkelte personer vokst opp i Norge, har store vanskeligheter med å skaffe seg pass
Foto: Scanstockphoto
Fem menn som fikk inndratt statsborgerskap etter en dom for terrorplanlegging i Frankrike, har tapt saken sin i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

De fem hadde dobbelt statsborgerskap før de ble dømt for terrorplanlegging. De slapp ut av fengsel i 2009 og 2012, og i 2015 ble de fratatt det franske statsborgerskapet.

Mennene, som er fra Marokko og Tyrkia, hevdet at retten til privatliv ble krenket da de mistet statsborgerskapet, og at dette var en «skjult straff» for noe de allerede hadde sonet for.

Menneskerettsdomstolen påpeker at terror i seg selv er en alvorlig trussel mot menneskerettighetene. Dommerne skriver også at ettersom mennene allerede hadde et annet statsborgerskap, ble ingen av dem statsløse da de mistet sitt franske statsborgerskap. De ble heller ikke utvist fra landet, der de har familie, og dermed ble ikke privatliv og familieliv krenket, ifølge dommen.

Retten konkluderer også med at tap av statsborgerskap i henhold til fransk lov ikke regnes som en straffereaksjon og dermed ikke er dekket av retten til å beskyttes mot dobbelt straff.