Her er regjeringens forslag til integrering av ukrainske flyktninger

Syria og Polen står på statsborgerskaptoppen.
Foto: Scanstockphoto
Regjeringen foreslår en rekke midlertidige endringer i lovverket for å legge til rette for bosetting og integrering av ukrainske flyktninger. Endringene oppheves senest 1. juli 2023:

* Ordningen med kollektiv beskyttelse utvides til å gjelde ukrainere som oppholdt seg i Norge før 24. februar.

* Bufetat kan bosette barn som kommer uten foreldre i private hjem i stedet for på omsorgssentre.

* Det åpnes for at statsforvalteren selv skal vurdere hvor mange tilsyn de skal ha ved omsorgssentre per år.

* For det kommunale barnevernet foreslås enkelte unntak fra kravene til antall oppfølgings- og tilsynsbesøk og tidsfrister.

* Fristen til å fatte vedtak om hvordan barn skal følges opp på omsorgssenter eller tiden de bor i private hjem, blir utvidet.

* Rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram i seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil seks måneder.

* For dem som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, foreslås det at programmet kan vare i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år. Programmet skal bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer, et språktilbud og foreldreveiledning.

* Rett til opplæring i norsk etter bosetting. Retten gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. Det foreslås ikke plikt til norskopplæring.

* Det åpnes for å gi unntak fra enkelte lovkrav i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Unntakene kan bare gjøres dersom det er nødvendig for å sikre at kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten ikke blir sprengt.

* Kommunen har plikt til å sørge for opplæringen så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting.

* Kommuner får større mulighet til å gi unntak fra plan- og bygningsloven. Dette skal gjøre prosessen med å skaffe bolig til flyktninger fra Ukraina raskere.

* Kommuner kan dermed gi unntak til krav om søknad om tillatelse til å omregulere til annet bruk, og unntak fra arealplan. Dermed kan f.eks. egnede hytter gjøres om til boliger.

* Kommuner kan gjøre unntak for oppføring av nye permanente boliger.

* Kommuner kan få tilskudd for å sette i stand eksisterende bygninger, slik at de blir egnet til å leie ut.

* Kommuner kan ikke gi unntak dersom det er fare for liv og helse for brukeren knyttet til bruk av bygningen, hvis tiltaket kan føre til skade på miljø- eller kulturminner, hvis tiltaket kan føre til tap av naturmangfold eller dyrket og dyrkbar mark eller føre til å vanskeliggjøre arealplan.

Kilde: Regjeringen.