- PST om moskétrusler: – Ingen umiddelbar trussel - 08.04.2024
- Nasjonal bevæpning av politiet under eid-feiringen - 05.04.2024
- Frp-Amundsen forsvarer meningsinnhold i Facebook-innlegg - 05.04.2024
Reformen går blant annet ut på å øke pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Forslaget fikk flertall i overhuset torsdag formiddag. Det var imidlertid usikkert om den ville få flertall i den
folkevalgte nasjonalforsamlingen, der president Emmanuel Macrons regjering er i mindretall.
Regjeringen valgte derfor å utnytte et smutthull i loven som gir anledning til å omgå nasjonalforsamlingen for å få vedtatt en lov. Avgjørelsen har vakt sterke reaksjoner i opposisjonen.
Det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samlings leder Marine Le Pen har varslet mistillitsforslag mot statsminister Elisabeth Borne og regjeringen.
Le Pen kaller beslutningen om å omgå de folkevalgte for «en total svikt» fra Macrons og regjeringens side, og mener at Borne derfor ikke kan bli sittende.
Ikke verdig
Da Borne ankom nasjonalforsamlingen reiste også opposisjonen på venstresiden seg i protest og sang den franske nasjonalsangen. Møtet måtte stanses til stemningen hadde roet seg.
– Denne regjeringen er ikke verdig vår femte republikk, eller det franske demokratiet. Hele veien er parlamentet blitt latterliggjort og ydmyket, raste lederen i det franske kommunistpartiet, Fabien Roussel.
Sosialistpartitoppen Olivier Faure advarte også regjeringen mot «et ukontrollerbart raseri» som følge av beslutningen om å tvinge gjennom pensjonsreformen.
Store demonstrasjoner
Macrons sentrum-høyre-regjering vil gradvis heve pensjonsalderen til 64 år. Reformforslaget innebærer også at man må jobbe i 43 år for å få full opptjening.
Macron mener reformen er nødvendig for at pensjonssystemet ikke skal gå i minus. I dag er pensjonsalderen 62 år, men i praksis kan pensjonsalderen forskyves med flere år for dem som ikke har arbeidet lenge nok til å ha tjent opp full pensjon.
Pensjonsreformen har utløst enorme demonstrasjoner i Frankrike og flere omganger med politiske streiker. Den foreløpig siste streiken fant sted onsdag. En av de synlige konsekvensene har vært opphoping av søppel i Paris fordi renovasjonsarbeiderne er ute i streik.
Macron har lagt ned mye av sin politiske kapital i pensjonsreformen, og mangelen på flertall for forslaget i nasjonalforsamlingen kan gjøre det vanskeligere for ham å få gjennomført resten av sin politikk fram til presidentperioden utløper i 2027.
