83,4 millioner mennesker var ved årsskiftet på flukt i eget land, og det var dobbelt så mange som for seks år siden, ifølge Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC).
Mange fluktkriser får knapt omtale i mediene og vies lite eller ingen oppmerksomhet fra politikere, konstaterer Flyktninghjelpen i sin årlige rapport om verdens glemte fluktkriser.
Hjelpeorganisasjonen har analysert 34 fluktkriser basert på tre kriterier: Mangel på finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på politisk engasjement og diplomatiske initiativ fra omverdenen.
Kamerun på topp
Kamerun topper listen. 3,4 millioner mennesker hadde i fjor behov for akutt nødhjelp i det sentralafrikanske landet, blant dem over 1,1 millioner internt fordrevne.
Rundt 70 prosent av de fordrevne bodde utenfor offisielle leirer, uten eiendomsrett eller juridisk beskyttelse.
Nærmere en halv million flyktninger og asylsøkere fra andre land lever også i uvisse i Kamerun.
– Livet er svært vanskelig til tider. Vi forsøker å klare oss ved å drive litt jordbruk og ved å ta småjobber i et forsøk på å skaffe nok mat. Vi bekymrer oss for fremtiden til barna våre. De trenger å gå på skole. Vi som bor i Kamerun, er glemt, 32 år gamle Djeinabou, som har flyktet fra Den sentralafrikanske republikk.
Den internasjonale oppmerksomheten om Kamerun er nærmest fraværende, og giverland dekket bare 45 prosent av bistandsbehovet i fjor.
Ukrainere på flukt fikk til sammenligning 15 ganger mer omtale enn dem som var på flukt i Kamerun i fjor, går det fram av rapporten.
Glemt i mediene
Etiopia er å finne på andreplass på listen. 2,3 millioner mennesker var ved utgangen av fjoråret på flukt i det afrikanske landet, de fleste fra de to regionene Amhara og Oromia.
Tørke og flom kom på toppen av kamphandlinger og voldsbruk, noe som bidro til at over 10 millioner etiopiere hadde behov for mathjelp.
Giverland dekket bare 28 prosent av bistandsbehovet, noe som resulterte i at millioner av etiopiere måtte gå sultne til sengs og at mange verken fikk tak over hodet eller helsehjelp.
Det var nærmest ingen medieomtale om dette, og det var heller ikke nevneverdig internasjonalt engasjement for å bedre forholdene i landet.
– Verden kan ikke skylde på uvitenhet når det gjelder krisene i denne rapporten og hvordan de overses. Hvert år advarer vi om at ting vil bli verre, og hvert år blir advarselen til virkelighet, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
Vold og syklon
Mosambik havnet i fjor for første gang på Flyktninghjelpens liste over verdens ti mest glemte fluktkriser.
Væpnet konflikt i Cabo Delgado-provinsen tvang hundretusener på flukt, et omstridt valg resulterte i politisk uro og en tropisk syklon forårsaket store ødeleggelser.
Ved årsskiftet var nesten 600.000 mennesker fordrevet, og 2,8 millioner opplevde i løpet av 2024 akutt matusikkerhet.
Mosambik tapte mot andre kriser i kampen om mediedekning, og bare 41 prosent av bistandsbehovet ble dekket av giverland, det laveste nivået noensinne.
Langvarige kriser
Burkina Faso, Mali, Uganda, Iran, Kongo, Honduras og Somalia følger på de neste plassene på listen over glemte fluktkriser. Flere av dem har ligget på lista i årevis.
Det er en dyster realitet at nesten alle langvarige humanitære kriser nå blir neglisjert, konstaterer Flyktninghjelpen.
Over halvparten av de humanitære behovene i verden i fjor ble ikke dekket. Det manglet over 250 milliarder kroner, og det tilsvarer omtrent 1 prosent av det verdens land brukte på våpen og forsvar i fjor, påpeker de.
– Internasjonal solidaritet er i ferd med å bli overkjørt av en stadig mer innadvendt og nasjonalistisk politikk i giverland som tidligere var sjenerøse. I Europa, USA og andre steder har vi sett givere vende ryggen til mennesker i nød, sier Egeland.
Brutale bistandskutt
Egeland kaller rike lands bistandskutt for brutale.
– Når bistandsbudsjettene kuttes, er det opp til hver og en av oss å ta ansvar og fortelle våre politikere at de må endre kurs. At vi ikke vil stå og se på at de som tvinges på flukt, blir etterlatt til seg selv, sier han.
Egeland har et klart budskap til norske politikere.
– Norge gir store bidrag til nødhjelp og for å skape fremtidshåp for millioner av mennesker som er drevet på flukt, men gapet mellom behov og tilgjengelig hjelp øker. Derfor er det galt når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke omfordeler besparelsene knyttet til flyktningarbeidet i Norge til flyktninger i neglisjerte land som nå sulter, sier han.
Tilstrekkelig finansiering er avgjørende, men penger alene kan ikke sette en stopper for lidelsene, understreker Egeland.
– Uten effektiv konfliktløsning, katastrofeforebygging og diplomatiske initiativ vil disse langvarige krisene bare fortsette og fortsette. Flere mennesker vil bli drevet på flukt, og flere liv vil bli knust, sier han.
(©NTB)
