Onsdag 30. september inviterer Lillestrøm bibliotek til samtalen «Folket som ikke kunne knekkes». Arrangementet holdes i forbindelse med De reisendes dag 29. september. På programmet står taternes og romanifolkets historie i Lillestrøm og resten av landet.
Historien strekker seg tilbake til 1500-tallet. I generasjoner reiste familier mellom bygder og byer, solgte varer, utførte håndverk og brakte med seg musikk og fortellinger. Noen reiste langs veiene, andre med båt langs kysten. Sporene etter dem finnes i hele Norge, selv om de lenge fikk liten plass i landets offisielle historie.
Ville gjøre de reisende bofaste
På slutten av 1800-tallet begynte myndighetene å føre en politikk som skulle få taterne og romanifolket til å gi opp levemåten sin. Staten overlot mye av arbeidet til Norsk misjon blant hjemløse, en privat organisasjon som fikk offentlig støtte og samarbeidet tett med myndighetene. Målet var blant annet å gjøre familiene bofaste.
Barn ble et sentralt mål for politikken. En offentlig granskning fra 2015 anslår at nesten en tredel av barna som ble født i tater- og romanifamilier gjennom to generasjoner fra 1900, ble tatt fra familiene og plassert andre steder. Mange mistet kontakten med foreldre, slekt og språk. Flere opplevde omsorgssvikt og overgrep i barnehjem eller fosterhjem.
«Det vi gjør er bevisst å utrydde et folks egenart deres språk, deres livsform.»
Slik beskrev bestyreren ved Svanviken arbeidskoloni virksomheten i 1963, ifølge granskningen. Familier som kom til Svanviken, levde under omfattende kontroll. Rapporten viser også at 40 prosent av kvinnene som oppholdt seg der mellom 1950 og 1970, ble sterilisert under oppholdet.
Protesterte og organiserte seg
Romanifolket var ikke tause mens dette skjedde. Allerede på 1890-tallet skrev Martin J. Mathiassen Skou en bok om sitt eget folk og arbeidet for å bevare romanispråket. Senere organiserte Godin Hagvald Nikolaysen motstand mot Misjonens virksomhet. Han hjalp familier i møte med myndighetene, blant annet når de fryktet å miste barna sine.
På 1990-tallet vokste nye organisasjoner fram og krevde gransking og oppreisning. Staten ga en offisiell unnskyldning i 1998. Året etter fikk taterne og romanifolket status som nasjonal minoritet, med vern om språk, kultur og identitet.
Likevel er ikke historien avsluttet. Granskningen fra 2015 beskriver hvordan tap av familiebånd, språk og kultur fortsatt preger mange. Den peker også på fordommer og mistillit til myndighetene, samtidig som nye generasjoner forsøker å finne tilbake til en familiehistorie som i noen tilfeller har vært holdt skjult.
Spør hva historien betyr i dag
Det er denne forbindelsen mellom fortid og nåtid biblioteket vil utforske. Forfatter og styremedlem i Taternes landsforening Anna Skjervum møter Ragnhild Malfang til samtale om historie og framtid. Lokalhistoriker og slektsforsker Kai Samuel Vigardt skal fortelle om de reisendes historie og om mennesker som finner tilbake til røttene sine. Kristian Blinks står for et musikalsk innslag.
Arrangementet er gratis og finner sted på Lillestrøm bibliotek fra klokken 18 til 19 onsdag 30. september. Det inngår i bibliotekets lokalhistoriske prosjekt «Gamle ord i nye spor».
