– Det som kanskje gjorde det enda verre i den hverdagen, er at foreldre helst vil unngå å snakke om det. De vil helst lukke oss ute fra det, sånn at vi ikke blir en del av den vanskelige situasjonen, sier Sejdefa til NRK.
Vestlandsheimen ligger veldig isolert til i Åsane ved Bergen.
– Du er bare sammen med de andre som bor der. Vi barn gikk på skolen, men ellers var det ikke så mye som foregikk. Personalet tok oss med på kino noen ganger i året, sier hun til NRK.
– Fem år er ikke midlertidig opphold, sier Sejdefa. Jeg har bodd en tredel av livet mitt på mottak.
Familien fikk endelig opphold i 2005 og kunne flytte i egen leilighet.
Først nå klarer Sejdefa å sette ord på hvordan det er å vokse opp på asylmottak.
– Det verste er usikkerheten og ventetiden. Du kan ikke tenke på noen ting, og det blir bare verre og verre. Dagene våre ble bare lengre og lengre og familiesituasjonen ble bare vanskeligere.
